Styltefluer finnes langs innsjøer, elver, fuktige områder i skog og på gressenger. De holder seg på det samme området, blir de skremt opp flyr de ikke langt. Ofte sitter de litt høyt i vegetasjonen, tar en liten runde, gjerne over vannflaten, for å lande på omtrent det samme sted de startet fra.
De alle fleste styltefluer er rovdyr i larvestadiet og som voksne. De voksne spiser mindre dyr som de fanger.
'Eggene legges i fuktig jord, tang, under bark eller i mudder. Noen arter legger egg i vann.
Larvene til mange av artene suger ut kroppsvæske av andre dyr. Enkelte små arter har egglegging eller larvestadiet råttent organisk materiale (saprophage).
Det er bare 211 norske arter styltefluer. Terje Jonassen arbeider med denne gruppen (Styltefluene) og i en upublisert sjekkliste, listes 211 norske arter opp, her er bare slektene tatt med, med antall norske arter for hver slekt. Inndelingen følger .
↑Lichtwardt, B. (1898). Cryptophleps novum genus Dolichopodidarum. Természetrajzi Füzetek. 21: 491-493.
123456Bickel, D. J. (1996). «Australian Asyndetus Loew and Cryptophleps Lichtwardt (Diptera: Dolichopodidae), with notes on the Oriental and western Pacific faunas». Invertebrate Taxonomy. 10 (6): 1151–1170. doi:10.1071/it9961151.
12345Grichanov, I. Ya (2015). «New species of Cryptophleps Lichtwardt (Diptera: Dolichopodidae) with a key to the Afrotropical and Palaearctic species of the genus». Zootaxa. 4000 (2): 259–266. PMID26623806. doi:10.11646/zootaxa.4007.2.8.
12Lamb, C.G (1922). «The Percy Sladen Trust expedition to the Indian Ocean in 1905, under leadership of Mr. J. Stanley Gardiner M.A. Vol.VII. No.VIII-Diptera: Asilidae, Scenopinidae, Dolichopodidae, Pipunculidae, Syrphidae.». Transactions of the Linnean Society of London. Zoology.. 2. London: The Linnean Society of London. 18: 361–416. doi:10.1111/j.1096-3642.1922.tb00554.x.