| Cyrtobagous | |||
|---|---|---|---|
 Cyrtobagous salviniae
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cyrtobagous Hustache, 1929 | |||
| Populærnavn | |||
| vannsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | ferskvann, på planter | ||
| Utbredelse | neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
Cyrtobagous er en slekt av biller som lever på vannplanter. De kan ikke svømme, men krabber omkring på vegetasjonen.
Små (ca. 2 millimeter), brede, blankt mørkbrune til svarte snutebiller. Snuten er middels lang, og antennene er festet nær spissen av denne. Antennene er forholdsvis korte, antenneskaftet (det lange, første antenneleddet) er kølleformet, antenneklubben (som består av de tre ytterste leddene) er tilspisset ytterst. Dekkvingene har punktrader. Beina er kraftige, leggene (tibiae) er krumme, i spissen med en kraftig, innoverrettet pigg som hjelper dem å holde seg fast i vegetasjonen.
Vannsnutebillene er en av de ganske få gruppene innen infraordenen Cucujiformia som lever i vann. Som alle snutebiller er de planteetere, og larvene lever inne i stenglene til forskjellige vannplanter. Hver art finnes vanligvis bare på én eller noen få plantearter.
Vannbregnen Salvinia molesta, som stammer fra Brasil, har (trolig mest ved uhell) blitt spredt til tropiske og subtropiske områder over store deler av verden. Den ble først registrert i Australia i 1952. I løpet av få år utviklet den seg til å bli et stort problem i Australia, der den vokste uhemmet og fylte opp innsjøer slik at hele vannflaten ble dekket. Etter mange mislykkede forsøk på å kontrollere bregnen, begynte man å lete etter naturlige fiender der Salvinia naturlig finnes i Brasil. Man fant da vannsnutebillen Cyrtobagous salviniae, som bare spiser Salvinia. Billen ble innført til Australia i 1980, og i løpet av et drøyt år hadde de redusert vannbregnemengden til et nivå der det ikke lenger var noe problem. Dette blir regnet som det mest vellykkede forsøket med biologisk kontroll noensinne. C. salviniae har også blitt brukt med hell til å kontrollere Salvinia i andre områder.
