DNA-strekkoding

DNA-strekkoding (engelsk: DNA barcoding) er en metode for identifisering av arter. Prinsippet bak metoden er at korte biter av en ukjent organismes arvestoff (DNA) sammenlignes med DNA fra kjente arter i et kvalitetssikret DNA-bibliotek.

Den canadiske biologen Paul D.N. Hebert kalles «strekkodingens far», eller «the Father of DNA barcoding», ettersom det var han som oppfant og utviklet DNA-strekkoding og tok metoden i bruk i 2003.

Anvendelsesområder

DNA-strekkoding har mange bruksområder. Alle er knyttet til identifisering av arter. Listen nedenfor er fra NorBOLs (Norwegian barcode of life) nettsted og viser noen av fordelene med metoden:

DNA-strekkoding kan skille mellom arter på alle levestadier
DNA-strekkoding kan identifisere arter basert på fragmenter av organismer
DNA-strekkoding kan identifisere flere arter raskere og mer objektivt enn mennesket
DNA-strekkoding kan skille mellom kryptiske arter, dvs. arter som er morfologisk like, men som ikke utveksler genetisk materiale
DNA-strekkoding kan gi et bedre bilde på hvor mange arter det finnes i Norge og i verden forøvrig
DNA-strekkoding er et effektivt verktøy for biologisk overvåkning i de fleste økosystemer
DNA-strekkoding vil bane vei for den digitale artsanalysatoren, fremtidens felthåndbok

Referanser

1 2 «Hva er DNA-strekkoding? | Norwegian Barcode of Life (NorBOL)». www.norbol.org. Arkivert fra originalen 29. januar 2020. Besøkt 29. januar 2020.
↑ «hebert | Søkeresultater | Norwegian Barcode of Life (NorBOL)». www.norbol.org. Besøkt 5. februar 2020.
↑ «The Father of DNA Barcoding». Scienceline (på engelsk). 1. februar 2008. Besøkt 5. februar 2020.

[:0-1] 1 2 «Hva er DNA-strekkoding? | Norwegian Barcode of Life (NorBOL)». www.norbol.org. Arkivert fra originalen 29. januar 2020. Besøkt 29. januar 2020.

[2] «hebert | Søkeresultater | Norwegian Barcode of Life (NorBOL)». www.norbol.org. Besøkt 5. februar 2020.

[3] «The Father of DNA Barcoding». Scienceline (på engelsk). 1. februar 2008. Besøkt 5. februar 2020.