Kritikk og kontroverser
Lav tillit og misfornøyde kunder
Banken har slitt med lav tillit blant kundene, og tapte rettssaken mot Forbrukerrådet i saken om et gruppesøksmål på vegne av 180 000 DNB-kunder.
Banken har heller ikke sluppet unna beskyldninger om å ha hjulpet aktører til korrupsjon og hvitvasking av penger. Eksempler er bankens håndtering av de såkalte Panama-dokumentene og Samherjadokumentene
Noen av DNBs ansatte har blitt siktet for økonomisk kriminalitet, blant annet ble en ansatt i 2024 siktet for et grovt underslag på ca. 9,5 millioner kroner. Samme året varslet Økokrim at: «Det er minst syv saker der bankansatte blir etterforsket for samarbeid med kriminelle.» IT-avisen Digi.no og Nærings- og finansavisen Dagens Næringsliv skrev i 2024 om DNB-ansatte som stjeler kundelister og manipulerer datasystemer: «Banken har vært vitne til flere straffesaker som handler om korrupsjon, bedrageri og tilrettelegging for kriminell aktivitet, ikke bare blant kunder og eksterne aktører, men også hos bankens egne ansatte.»
Ved en undersøkelse i 2020 kom DNB dårligst ut av blant norske storbanker, med Nordea som nest dårligst. Sbanken og Handelsbanken var på topp. Norsk Kundebarometer ved Handelshøyskolen BI har flere år på rad kåret DNB til en av Norges dårligste banker, med lav lojalitet og lav kundetilfredshet. I 2023 var DNB totalt sett på 139. av 159. plass blant norske bedrifter som deltok i kåringen.
Skatteparadis og kontorer i utlandet
I 2024 ble det kjent at DNB åpnet nye kontorer i Zürich, Sveits. Hallgeir Hollup, leder av DNBs Luxembourg-avdeling, nevnte følgende om kundene: «De er allerede involvert i Sveits' næringsliv, ettersom de er innovative og utålmodige mennesker. De ser allerede på mulige investeringer - eksempelvis i næringseiendom eller boliger, og har begynt å etablere sveitsiske selskaper.» Videre nevnte han at Sveits er «et land som virkelig fungerer.»
Kari Elisabeth Kaski, miljøverner og politiker, uttalte at: «Det er ikke det første skatteparadiset som DNB har et kontor i. Jeg mener at DNB ikke skal gi råd til nordmenn om hvordan man skal organisere seg vekk fra skatteregningen til fellesskapet. Det bør en delvis statseid bank holde seg for god for.» Skatteflyktningene og milliardærene har ført til internasjonal oppsikt, inkludert fra den amerikanske avisen Bloomberg.
Nedleggelse av Sbankens nettbank
Etter at Sbanken ble et heleid «konsept» av DNB 2. mai 2023, bestemte DNB i januar 2024 å legge ned både Sbankens nettbank og opprinnelige app i slutten av mars 2024. Dette ble møtt med mange kundeklager: «Som alltid når det skjer ting rundt Sbanken opplever vi et enormt engasjement. Mange av de vi hører fra er både sint, skuffet, skeptisk og frustrert, og det kan vi forstå. Noen kontakter oss også fordi de er ganske forvirret og lurer på hva som egentlig skjer.»
Sbanken ble redusert til en ny bankapp svært liknende DNB sin bankapp, men med Sbanken-design og farger. Den nye bankappen ble møtt med kritikk og frustrasjon fra kundene, og mangler helt grunnleggende funksjoner som den opprinnelige Sbanken-appen hadde, i tillegg til at Sbanken nå kun fungerer på smarttelefoner og mobile enheter som bare benytter Apples eller Googles mobile operativsystemer. Finansavisen Dagens Næringsliv har skrevet om flere frustrerte kunder: «Aldri har noen falt mer enn Sbanken gjør i årets utgave av Norsk Kundebarometer. Ny app førte til at Solveig Jacobsen brøt 24 års lykkelig ekteskap: Var som å rykke tilbake til steinalderen.», samt at «Det virker som om DNB har undervurdert publikumet sitt, for å si det sånn. Jeg tror ikke de hadde sett for seg at det skulle bli så mye flytting, opprør og forbannelse.» Øyvind Thomassen, toppsjef i Sbanken, nevnte følgende: «De kundene som har sverget til nettbanken, synes det er vanskelig. Mange har vi hjulpet til å forstå hvordan appen fungerer og en del har nok gått til DNB eller en annen bank hvor du fortsatt kan ha nettbank.»
Lobbyvirksomhet mot sparebankenes kundeutbytte
I slutten av november 2024 ble det kjent at DNB i flere år har begått lobbyvirksomhet, for å avvikle sparebankenes rett til å betale ut kundeutbytte til kundene: «I over fem år har DNB jaget en avvikling av kundeutbyttepraksisen i norske sparebanker. Ni representanter for DNB-systemet hadde møte med Sparebankutvalget underveis i utredningen, som landet på å skrote ordningen.», og «Siden våren 2019 har DNB ved flere anledninger kontaktet Kulturdepartementet og Finansdepartementet for å forsøke å avvikle praksisen med kundeutbytte.»
Flere banksjefer og andre representanter fra sparebankene, blant andre Tomas Nordbø, finansdirektør og konstituert administrerende direktør i Rogaland Sparebank, har reagert. Nærings- og finansavisen Dagens Næringsliv nevnte følgende: «I flere år har DNB kjempet mot sparebankenes mulighet til å dele ut kundeutbytte.», og «Med et nytt lovforslag på plass for sparebanksektoren kan kundeutbyttet være en saga blott, dersom sparebankutvalgets forslag og utredning blir vedtatt.»
