| Dactyloceras | |||
|---|---|---|---|
 Dactyloceras lucina
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dactyloceras Mell, 1927 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Brahmaeidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 17 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Dactyloceras er en slekt av sommerfugler som tilhører familien tempelspinnere (Brahmaeidae).
Store til meget store (vingespenn 70-170 millimeter), brunspraglete sommerfugler. Vingene er meget store sammenlignet med kroppen. Hodet er forholdsvis stort, og ulikt de fleste andre spinnere har de en velutviklet sugesnabel. Antennene er ganske korte og tykke, ikke fjærformede. Forvingene er noe sigdformede, slik skiller de seg fra de asiatiske slektene av tempelspinnere. De har et meget variert, brokete mønster i brunt, svart og hvitt. Den indre delen er mørk brun, ytre del er lysere med tallrike, fine tverrlinjer. Det er en mørk flekk i vingespissen og en serie av runde, svartkantede flekker langs ytterkantene. Bakvingene er forholdsvis store og mønstret omtrent som forvingene. Larvene har lange utvekster på kroppen når de er unge, men mister disse etter hvert.
Ulikt de fleste andre spinnere (men i likhet med tussmørkesvermerne, Sphingidae, som de trolig er beslektet med) tar voksne tempelspinnere næring til seg. Tempelspinnerne holder til i skogsområder og larvene lever for det meste på busker og trær, kanskje særlig i oljetrefamilien (Oleaceae). Sommerfuglene flyr helst om kvelden.
Slekten er utbredt i tropisk Afrika.
I tillegg til disse er det en god del, foreløpig ubeskrevne, arter, trolig finnes det ca. 35 arter i samlinger.
