| Dactylomyia | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Dactylomyia Aldrich, 1894 | |||
| Synonymi | |||
| Coelinium Parent, 1939, Macrodactylomyia Naglis, 2002 | |||
| Populærnavn | |||
| styltefluer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Gruppe | Lavere fluer | ||
| Familie | Styltefluer | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | På land. Særlig langs elver, innsjøer. I skog og på fuktige gressenger. | ||
| Utbredelse | Nye verden | ||
| Inndelt i | |||
Dactylomyia er en slekt av styltefluer (Dolichopodidae).
Små (gjerne 2,5-3 millimeter), tettbygde styltefluer med noe avdempet, metallisk glans. Kroppen er ganske kort. Beina er lange og gule.
Styltefluer finnes langs innsjøer, elver, fuktige områder i skog og på gressenger. De holder seg på det samme området, blir de skremt opp flyr de ikke langt. Ofte sitter de litt høyt i vegetasjonen, tar en liten runde, gjerne over vannflaten, for å lande på omtrent det samme sted de startet fra.
De alle fleste styltefluer er rovdyr i larvestadiet og som voksne. De voksne spiser mindre dyr som de fanger.
'Eggene legges i fuktig jord, tang, under bark eller i mudder. Noen arter legger egg i vann.
Larvene til mange av artene suger ut kroppsvæske av andre dyr. Enkelte små arter har egglegging eller larvestadiet råttent organisk materiale (saprophage).
Slekten forekommer i Nord- og Mellom-Amerika, Karibia og på Hawaii.
Styltefluer tilhører overfamilien Empidoidea. De andre familiene i denne gruppen er Dansefluer (Empididae), dvergdansefluer Atelestidae , Microphoridae og buskdansefluer Hybotidae.
Det er bare 211 norske arter styltefluer. Terje Jonassen arbeider med denne gruppen (Styltefluene) og i en upublisert sjekkliste, listes 211 norske arter opp, her er bare slektene tatt med, med antall norske arter for hver slekt. Inndelingen følger .