| Daddy Nostalgie | |||
|---|---|---|---|
| orig. Daddy nostalgie | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1990 | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Varighet | 105 min. | ||
| Språk | Fransk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Bertrand Tavernier | ||
| Manus | Bertrand Tavernier | ||
| Produsent(er) | Adolphe Viezzi | ||
| Musikk | Antoine Duhamel | ||
| Foto | Denis Lenoir | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Dirk Bogarde, Jane Birkin, Odette Laure, Charlotte Kady, Louis Ducreux | ||
| Forteller | Bertrand Tavernier | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Filmselskap | Little Bear | ||
| Premiere(r) |
| ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Daddy Nostalgie er en fransk dramafilm fra 1990, regissert av Bertrand Tavernier.
Caroline, en frilanser-manusforfatter bosatt i Paris, får beskjed om å komme til sykehuset hvor faren Tony - en pensjonert forretningsmann - nylig har gjennomgått en operasjon. Hun bor hos moren Miche i hjemmet deres ve kysten, og hjelper henne når faren kommer tilbake for å rekonvalesere seg. Miche er en kvinne med begrenset og konvensjonell sinn, hvis eneste interesser utenfor hjemmet er bridge og hennes katolske tro. Caroline ønsker å være glad i foreldrene sine, men har gjennom livet blitt neglisjert av dem.
Men i løpet av Tonys siste uker begynner Caroline å lære mye om faren sin som hun hadde aldri vært klar over tidligere, og knytter tettere bånd med ham. Men hun må reise tilbake til Paris for å hente den unge sønnen sin, og når hun er der får hun høre at Tony har dødd hjemme. Men togene har gått ut i streik og hvert fly er fullt, så hun går alene i byens gater med sin egen sorg - uten mulighet til å reise hjem.