Bakgrunn og bruk i engelsk
Ordet kom til på 1700-tallet i London og Paris, med litt forskjellige fremtoninger. I London er en dandy en mann fra middelklassen som forsøker å lure sine omgivelser til å tro at han tilhører aristokratiet med sin klesstil og eleganse. En viss overdrivelse i klesstilen og i sin oppførsel ble sagt å være et typisk kjennetegn på en dandy. Dandy ble ofte benyttet synonymt med snobb.
Allerede mot slutten av 1700-tallet anslo dandyen tonen i moten. Et av de viktigste innslag i en dandys klesdrakt var den svarte jacketten og sylinderhatten (flosshatt). En genuin dandy ble karakterisert av koldblodighet, høvisk nesevishet, nonsjalanse, kald sarkasme, ironi, god smak og eleganse.
Joachim Murat (1767–1815), en marskalk som var gift med keiser Napoleon Is yngre søster Caroline Bonaparte og i 1808 ble utnevnt av Napoleon til konge av Napoli, ble i England omtalt som The Dandy King på grunn av hans forkjærlighet for pynt og dekorasjoner.
På engelse har dandy også betydningen 'finfint', 'toppen'» (hverdagsspråk siden cirka 1785 ifølge Dictionary of American slang). Ordet dandy forekommer også i en populær amerikansk folkemelodi fra midten av 1700-tallet - Yankee Doodle Dandy. I 1942 vant skuespelleren James Cagney en Oscar for sine rolle i filmen med samme navn.
