| Daniel Blatman | |||
|---|---|---|---|
| Født | 31. jan. 1953 (73 år)Tel Aviv | ||
| Beskjeftigelse | Historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det hebraiske universitetet i Jerusalem | ||
| Doktorgrads- veileder | Israel Gutman | ||
| Nasjonalitet | Israel | ||
Daniel Blatman (født 1953) er en israelsk historiker og holocaust-forsker. Han er professor ved institutt for jødisk samtidshistorie ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Holocaustforskeren er særlig kjent for boka The Death Marches: The Final Phase of Nazi Genocide (2011), som regnes som standardverket om dødsmarsjene.
Blatmans familie var opprinnelig østeuropeiske jøder, og nesten hele slekta ble utryddet under holocaust. Han studerte ved universitetet i Jerusalem, og avla doktorgraden i 1993. Han foreleste ved universitetet og i 2009 ble han associate professor (førsteamanuensis) ved institutt for jødisk samtidshistorie. Han ledet Avraham Harman Research Institute of Contemporary Jewry og var direktør for Centre for the Research on the History and Culture of Polish Jewry ved samme universitet. Blatman har flere forskningshopphold, ved Universitetet i Tel Aviv, New York University, Georgetown University og United States Holocaust Memorial Museum (2006), École des Hautes Études en Sciences Sociales i Paris og Det jagellonske universitet i Krakow, og som gjesteforsker ved Harvard University og Sciences Po. Blatman var ledende historiker ved Warsawagetto-museet fra etableringen i 2018 til 2025.
I boka The Death Marches argumenterte Blatman for at dødsmarsjene utgjorde den avsluttende fasen i nazistenes folkemord. Til tross for mangel på en formell plan for å utrydde fangene, myrdet SS-vaktene dem rutinemessig på grunnlag av et dypt internalisert genocidalt tankesett. Analysen illustrerer hvordan folkemord kan utspille seg gjennom desentraliserte, uplanlagte handlinger drevet av ideologi og frykt.
I 2025 uttalte Blatman seg om Israels handlinger under krigen i Gaza: «omfanget av ødeleggelsene, massedrapene på uskyldige sivile, særlig kvinner og barn, og ødeleggelsene av sykehus, skoler og religiøse institusjoner, gjør at vi ikke kan lukke øynene for at det er et folkemord».