| Daniel Haakonsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 15. mai 1917 Bergen | ||
| Død | 27. mai 1989 (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Professor, litteraturhistoriker, filolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Ektefelle(r) | Vigdis Ystad (1971–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1986) | ||
Daniel Haakonsen (1917–1989) var en norsk litteraturviter og professor ved Universitetet i Oslo fra 1966. I 1951 tok han doktorgrad på en avhandling han kalte Skabelsen i Wergelands diktning.
I studietiden konverterte Haakonsen til katolisismen; han ble opptatt i kirken av dominikanerpater Ambrosius J. Lutz i 1942. Han var den ene av to norske legmannsutsendinger til Det andre Vatikankonsil i Roma i 1960-årene.
Han var den første redaktøren i Universitas, mens Henrik Ibsens liv og forfatterskap preget meget av hans akademiske virksomhet.
Han var gift med litteraturviteren Vigdis Ystad.