| Dastarcus | |||
|---|---|---|---|
Dastarcus vetustus
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dastarcus Walker, 1858 | |||
| Synonymi | |||
| Pathodermus Fairmaire, 1881 | |||
| Populærnavn | |||
| tunnelbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 18 | ||
| Habitat | terrestrisk, i død ved | ||
| Utbredelse | Gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
Dastarcus er en slekt av biller som lever i ganger i død ved. Noen er soppetere, andre er parasitter på vedborende insekter.
Små til middelsstore (3,5 – 8 mm), lange og smale, sylindriske til noe flate, blanke, brunlige biller, dekkvingene med lengdekjøler, kledt med korte, oppstående børster. Hodet er stort og bredt med små, utstående fasettøyne. Antennene er omtrent så lange som hodet er bredt eller litt lengre, 11-leddete, utvidet mot spissen men uten en klart avsatt klubbe. Brystskjoldet (pronotum) er lengre enn bredt, nærmest hjerteformet med en bred midtfure. Dekkvingene er avlange, parallellsidige, med flere tydelige lengdekjøler. Beina er nokså korte og kraftige, med fire-leddete føtter.
Tunnelbillene lever i ganger i død ved. De angriper larver, pupper og nyklekte voksne av treborende biller, særlig trebukker (Cerambycidae). D. helophoroides blir antatt å ha potensiale for biologisk kontroll av den innførte trebukken Anoplophora glabripennis i Nord-Amerika.