Bradysia

Bradysia
Bradysia placida
Nomenklatur
Bradysia
Winnertz, 1867
Synonymi
Dasysciara Kieffer, 1903, Neosciara Pettey, 1918, Fungivorides Lengersdorf, 1926, Lamprosciara Frey, 1948, Paractenosciara Sasakawa, 1998
Populærnavn
sørgemygg,
hærmygg
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenMygg
FamilieSørgemygg
Økologi
Antall arter ca. 600
Habitat larvene lever i jord og dødt plantemateriale
Utbredelse kosmopolittisk
Inndelt i

Bradysia er en artsrik slekt av middelsstore, mørkfargede mygg som er meget vanlige i fuktige skogsmiljøer. Larvene lever av sopp. Hos noen arter kan larvene vandre i svære flokker, derav navnet hærmygg.

Utseende

Små, spinkle, gjerne brunlige sørgemygg. Vingene er nokså smale, rundede i spissen og glassklare, gjerne med mørke årer. Antennene er nokså lange og perlekjedeformede. Noen arter er vingeløse.

Levevis

De fleste artene har larver som lever av sopp, men det finnes også noen som spiser plantemateriale. Noen små arter er vanlig å finne i blomsterpotter, der de trolig spiser sopphyfer. De synes ikke å gjøre noen skade på plantene. Noen arter kan gjøre skade i sjampinjong-dyrking. De fleste sørgemygg er skogsinsekter, og finnes vanligvis på skyggefulle og fuktige steder. Larvene lever gjerne i tette klynger, og kan av og til begynne å vandre en masse, de har derfor blitt kalt hærmygg.

Utbredelse

Slekten er utbredt og artsrik i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis.



.

Systematisk inndeling



.

Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. ↑ Lane, J. (1959). Note on neotropical “Mycetophilidae” (Diptera, Nematocera). Revta Brasil. Biol.
  2. ↑ Vilkamaa, P. & Suuronen, A. 2019. Definition of the Bradysia luctifica group (Diptera, Sciaridae), with the description of five new species. Zootaxa 4576(1): 151–161.
  3. ↑ Mohrig, W., Röschmann, F., & Rulik, B. (2004). The fauna of sciarid flies from the Dominican Republic (Diptera, Sciaridae). Beiträge zur Entomologie
  4. ↑ Yang, C.K., Zhang, X.M. & Yang, C.Q & Liu, Y.X. 1995. Diptera: Sciaridae, s. 205-226. I: Zhu, T.G. (red.), Insects and macrofungi of Gutianshan, Zhejiang. Zhejiang Science and Technology Publishing House, Hangzhou.
  5. ↑ Lengersdorf, F. 1941. Lycoriidae (Dipt.), s. 201-206. I: Titschack, E. (red.), Beiträge zur Fauna Perus. Nach der Ausbeute der Hamburger Südperu-Expedition 1936, anderer Sammlungen, wie auch auf Grund von Literaturangaben. 1(2). Behre, Hamburg. 358 pp.
  6. ↑ Rübsaamen, E.H. 1894. Die aussereuropäischen Trauermücken des Konigl. Museums fur Naturkunde zu Berlin. Berliner Entomologische Zeitschrift 39: 17-42, 3 pls.
  7. ↑ Enderlein, G. 1911. Die phyletischen Beziehungen der Lycoriiden (Sciariden) zu den Fungivoriden (Mycetophiliden) und Itonididen (Cecidomyiiden) und ihre systematische Gliederung. Archiv für Naturgeschichte 77(1) (Suppl. 3): 116-201, 2 pls.
  8. ↑ Vilkamaa, P., Hippa, H. & Mohrig, W. 2012. The genus Bradysia Winnertz (Diptera, Sciaridae) in New Caledonia, with the description of thirteen new species. Zootaxa 3489: 25-44.
  9. ↑ Winnertz, Johannes. 1867. Beitrag zu einer Monographie der Sciarinen. W. Braunmüller, Wien. (Monogr. Sciarinen) Edition: 187 pp.
  10. ↑ Mohrig, W. 2016. Die Trauermücken (Diptera: Sciaridae) von Papua-Neuguinea. Teil IV—Gattungen Bradysia und Chiasmata gen. nov. Studia Dipterologica 22(1): 3-38.

Kilder


Eksterne lenker

Autoritetsdata