David Hilbert

David Hilbert
Født23. jan. 1862Rediger på Wikidata
Kaliningrad
Død14. feb. 1943Rediger på Wikidata (81 år)
Göttingen
BeskjeftigelseMatematiker, universitetslærer, filosof, fysiker, logiker, philosopher of mathematics Rediger på Wikidata
Utdannet vedAlbertus-Universität Königsberg (1880–1885; akademisk grad: doktor)
Collegium Fridericianum (1870–1879)
Wilhelm Gymnasium (1879–1880)
Universitetet i Heidelberg (1881–1881)
Doktorgrads-
veileder
Ferdinand Lindemann (1885; avhandling bedømt av: Albertus-Universität Königsberg)
Heinrich Weber
Ektefelle(r)Käthe Hilbert
FarOtto Hilbert
BarnFranz Hilbert
NasjonalitetKongeriket Preussen
Det tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
GravlagtStadtfriedhof Göttingen
Medlem av
16 oppføringer
Utmerkelser
8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1926)
Prix Poncelet (1903)
Cothenius-Medaille (1906)
Bolyai Prize (1910)
Lobatsjevskij-prisen (1903)
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1907)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1928)
Goethe-medaljen for kunst og vitenskap (1942)
Signatur
David Hilberts signatur

David Hilbert (1862–1943) var en tysk matematiker, og professor i Göttingen 1895–1930. Han skrev sin doktoravhandling, Über invariante Eigenschaften specieller binärer Formen, insbesondere der Kugelfunctionen, i Königsberg i 1885. På den internasjonale matematikkongressen i Paris i 1900 presenterte han en liste på 23 uløste problemer.

Hilbert ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

Liv og virke

Bakgrunn

Ernst Hilbert kom fra Königsberg i det daværende Preussen, der han også studerte på gymnasiet og senere universitetet. Han skrev sin doktorsavhandling, Über invariante Eigenschaften specieller binärer Formen, insbesondere der Kugelfunctionen, for Carl Louis Ferdinand von Lindemann i 1885. Her traff han også Hermann Minkowski, en annen doktorand på Königsbergs universitet.

Akademisk virke

I 1920 startet Hilbert sitt berømte program som hadde som siktemål å aksiomatisere hele matematikken. Filosofien som dette programmet markerer starten på blir kalt formalisme. Gödels ufullstendighetsteoremer, først vist i 1931, anses imidlertid av de fleste å innebære dødsstøtet for Hilberts program i sin fulle utstrekning.

Matematisk arbeide

Funksjonalanalyse: Rundt 1909 konsentrerte Hilbert seg om studiet av differensial- og integralligninger; hans arbeide hadde direkte konsekvenser i mange deler av moderne funksjonalanalyse. For å kunne utføre disse studier innførte Hilbert begrepet Hilbertrom. Senare generaliserte Stefan Banach begrepet til Banachrom. Hilbertrom er viktige i funksjonalanalyse, spesielt i spektralteorien av selvadjunkte lineære operatorer som ble utviklet på 1900-tallet.

Tallteori: Hilbert Zahlbericht (1897) inneholdt viktige bidrag til algebraisk tallteori. Han løste senere det viktige tallteoretiske problemet Warings problem av 1770.

Hilbert kom med en rekke innflytelserike formodninger i klassekroppsteori, der begrepene Hilbert-klassekropp og Hilbertsymbolet er oppkalte etter ham.

Hilbert arbeidet ikke med analytisk tallteori, men hans navn er assosiert med Hilbert–Pólyas formodning.

Hilbertproblemene

Hilbertproblemene er en liste på 23 da uløste problem innen matematikken som ble fremlagt av Hilbert i 1900 ved en konferanse i Paris. Forsøkene på å løse flere av dem skulle senere vise seg å ha stor innflytelse på 1900-tallets matematikk.

Litteratur

Referanser

  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID David_Hilbert, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ La France savante, CTHS person-ID 119399, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 26453[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990003503, besøkt 18. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ La France savante, «David Hilbert», CTHS person-ID 119399[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 3 www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID David-Hilbert, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Гильберт Давид, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. 1 2 3 4 5 MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 7298, besøkt 8. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  13. ↑ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ www.w-volk.de[Hentet fra Wikidata]
  15. ↑ Find a Grave, besøkt 17. mai 2024[Hentet fra Wikidata]
  16. ↑ MacTutor History of Mathematics archive, www-history.mcs.st-andrews.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  17. ↑ «David Hilbert, Prof. Dr. phil. habil.», besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  18. ↑ «Leopoldina: Detail», besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  19. ↑ «Mitglieder: Niedersächsische Akademie der Wissenschaften zu Göttingen (NAWG)», verkets språk tysk, besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  20. ↑ Q137170397, side(r) 663[Hentet fra Wikidata]
  21. ↑ «Гильберт Давид. | ИС АРАН», verkets språk russisk, besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  22. ↑ DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  23. ↑ «Historisches Mitglied – Berlin-Brandenburgische Akademie der Wissenschaften», verkets språk tysk, besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  24. ↑ «David Hilbert – NAS», besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  25. ↑ «KNAW Historisch Ledenbestand | Digitaal Wetenschapshistorisch Centrum», verkets språk nederlandsk, besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  26. ↑ side(r) 11, publ.royalacademy.dk, besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  27. ↑ medal.kpfu.ru[Hentet fra Wikidata]
  28. ↑ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 169[Hentet fra Wikidata]
  29. ↑ Lundblad, Nicklas (5. februar 2015). «Med ett bra problem kan du slå världen med häpnad». Computer Sweden: 28.
  30. ↑ Kristianstadsbladet: 7. 29. april 2009.