| Death Wish 3 | |||
|---|---|---|---|
| Generell informasjon | |||
| Sjanger | Action | ||
| Utgivelsesår | 1985 | ||
| Prod.land | USA | ||
| Lengde | 1 t. 32 min. | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Aldersgrense | 15 (2005) 18 (1986) (Norge) | ||
| Bak kamera | |||
| Regi | Michael Winner | ||
| Produsent | Menahem Golan Yoram Globus | ||
| Manusforfatter | Don Jakoby | ||
| Musikk | Jimmy Page Mike Moran | ||
| Klipp | Michael Winner | ||
| Foran kamera | |||
| Hovedrolle(r) | Charles Bronson | ||
| Biroller | Ed Lauter Martin Balsam Gavan O'Herlihy Deborah Raffin | ||
| Prod.selskap | Cannon Films | ||
| Premiere | 1. november 1985 (USA) Desember 1986 (Norge) (video) | ||
| Eksterne lenker | |||
| IMDb | |||
Death Wish 3 er en amerikansk actionfilm fra 1985 med Charles Bronson i hovedrollen. Regi er ved Michael Winner. I denne tredje Death Wish-filmen returnerer Paul Kersey til New York for å besøke en gammel venn. Vennen blir imidlertid myrdet av en lokal bande som herjer i nabolaget. Den lokale politisjefen finner ut av hans virkelige identitet og presser ham til å ta et oppgjør med gjengen.
Death Wish 3 ble etterfulgt av Death Wish 4: The Crackdown.
Paul Kersey er på vei tilbake til New York for å besøke en gammel venn. Nå han ankommer leiligheten hans finner Kersey ham døende etter et brutalt overfall. Uten varsel stormer politiet inn og arresterer ham mistenkt for mordet. Politisjefen gjenkjenner ham som den Kersey som utførte flere drap i byen for 10 år siden, og dette blir brukt mot ham for å tvinge ham til å bekjempe den banden som herjer i nabolaget. For å unngå fengsel ser Kersey seg nødt til å gi etter for politisjefens ønsker. Denne gangen er han imidlertid ikke alene, men får flere av beboerne med seg i en kamp som etter hvert utvikler seg til en full krig mellom beboerne og gjengen. Banden ledes av den brutale Fraker, som ikke skyr noen midler for å beholde kontrollen på gata.
Filmen ble dårlig mottatt av kritikerne og har bare fått 11 % på Rotten Tomatoes. Den amerikanske filmkritikeren Roger Ebert gav den en av fire stjerner og beskrev den som bare marginalt bedre enn film nummer to. Leonard Maltin gav en 1,5 av 4 stjerner.
Den innbragte 16 millioner dollar på kino i USA, noe som plasserte den på en 54. plass over de mest innbringende filmene i USA i 1985. Produksjonskostnadene var på mellom 9 og 10 millioner dollar.
Den ble ikke satt opp på norske kinoer, men ble utgitt på video av Mayco i desember 1986. Den var den mest utleide videofilmen i januar 1987.
