| Decauville | |||
|---|---|---|---|
| Offisielt navn | DECAUVILLE | ||
| Org.form | Société par actions simplifiée | ||
| Bransje | Produksjon av lokomotiver og annet rullende materiell til jernbane og sporvei, fabrikant av motorkjøretøyer, machinery industry and plant construction, kjøretøyskonstruksjon, fabrication de carrosseries et remorques | ||
| Etablert | 1875 | ||
| Morselskap | Marrel | ||
| Datterselskap | Decauville automobile | ||
| Hovedkontor | Corbeil-Essonnes | ||
| Land | Frankrike | ||
| Produkt(er) | lokomotiv | ||
| Grunnlegger(e) | Paul Decauville | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Decauville var et fransk industriselskap grunnlagt av Paul Decauville, en fransk pioner innen industriell jernbane.

Voitures automobiles Decauville var en bilfabrikk i Petit-Bourg, nær Corbeil i Frankrike. Det var et datterselskap av Société Decauville som produserte lokomotiver.
Selskapet ble etablert av Paul Decauville og registrert som Société des Voiture i 1897, og fabrikken begynte å produsere biler i 1898. Den første bilen var konstruert av Joseph Guédon og Gustave Cornilleau. Bilen var en hendel-styrt tre-seters i voiturette (sykkelbil) og ble kalt en voiturelle. Den hadde en særegen konstruksjon, uavhengig fjæring med tverrgående fjærer og to én-sylindrede luftkjølte motorer omkring en felles veivaksel. Motoren var produsert av De Dion-Bouton. Motoren på 498 cm³ produserte angivelig 3 Hk, var montert under setet og drev bakakslen fra en to-trinns girkasse. Den hadde en avansert fjæring på forhjulene, men ingen fjæring på bakhjulene.
Som mange av pionertidens produsenter, inklusive Napier og Bentley, deltok Decauville i konkurranser, vant voiturette-klassen i 1898 i løpet som gikk Paris–Amsterdam–Paris. Førerne Fernand Gabriel og Léon Théry som kjørte for sine fabrikker, kom på første- og andreplass, med en annen Decauville på tredjeplass i voiturette-klassen i Tour de France-billøpet i 1899. Dette ble fulgt opp med seier i 1900 – Bordeaux-Biarritz og Paris-Rouen-Paris Rally. Decauville tok også Daily Mails premie i 1900 i det engelske Thousand Miles Trial.
Denne bilen solgte bra. I 1898 ble det solgt 107 biler og 350 i 1898 og like mange i 1904. Fra begynnelsen i 1899, ble den solgt i England av R. Moffat, Ford-forhandler, og ble bygget på lisens ved Automobilwerk Eisenach (som Wartburg) i Tyskland, og Orio og Marchand i Italia.

Den opprinnelige modellen fikk i 1900 en 5 Hk vannkjølt motor og kort tid senere en dobbelt «hestesko-formet radiator og rundt panser». I 1901 ble en bil med to 3-liters firesylindrede motorer montert i tandem tilbudt.
I 1902 ble voiturelles droppet og i stedet kom en 10 Hk 2 090 cc sideventilert tosylindret med motor, girkasse og clutch støpt som en enhet på markedet. En av disse ble kjøpt av Henry Royce, og den inspirerte til hans konstruksjon av den første Rolls-Royce.
I 1905 hadde bilen fått en mye mer konvensjonell motor, en 1 416 cm³ vannkjølt twin rekkemotor plassert i fronten under et panser med radiatoren bak sammen med en firetrinns girkasse.
Fra 1905 produserte selskapet større modeller med firesylindrede motorer. Kunden kunne velge motortype fra 2,7 til 9,2 liter. Et utvalg av lastebiler og busser ble også bygget.
I 1906 kunne selskapet tilby fem forskjellige modeller, alle firesylindret 12/16 (som faktisk produsert 20 Hk, 16/20, 24/28) også produserte mer enn sine «skattehestekrefter», med kjededrift, til en pris på 1 020 klar til å kjøres.
Etterspørselen etter disse bilene falt og i 1907 droppet Decauville 12/16 og 16/20. Salget falt enda mer og Decauville ble tvunget til å stenge sin bilfabrikk i 1911. Morselskapet, Société Decauville fortsatte å produsere lokomotiver.