Den norske synode

Den norske synode var et evangelisk-luthersk kirkesamfunn i USA. Synoden omfattet menigheter i de norsk-amerikanske kjerneområdene i Minnesota, Wisconsin, Iowa og Illinois.

Den norske synode ble etablert i Koshkonong i Wisconsin i 1853 av unge prester fra Norge. Synoden ble raskt det største norsk-amerikanske kirkesamfunnet. Synoden engasjerte seg sterkt i å bygge ut skoleinstitusjoner som Luther College og St. Olaf College.

Den norske synode representerte en «høykirkelig» og teologisk konservativ retning i norsk-amerikansk kirkeliv, mens Haugesynoden og Eielsensynoden representerte den «lavkirkelige», radikale retningen. De lavkirkelige anså Den norske synode som en videreføring av Den norske kirke på amerikansk jord. Selv om prestene hadde stor autoritet, hadde synoden ingen biskoper, og det ble lagt vekt på menighetenes selvstendighet.

Den norske synode kom tidlig til å stå i forbindelse med den tyske Missourisynoden, som blant annet påvirket Den norske synodes læresyn på slaveri i USA. I 1860-årene kom et flertall av prestene til å mene at det å holde slaver i seg selv ikke var noen synd. Samtidig anså de slaveri som et onde, og som noe de ønsket å avskaffe. Mange lekmenn tok et mer radikalt standpunkt imot slaveri. I 1880-årene ble synoden splittet i spørsmålet om predestinasjon. En tredjedel brøt ut og dannet Den forente kirke sammen med to norsk-danske kirkesamfunn.

I 1917 slo Den norske synode seg sammen med Den forente kirke og Haugesynoden til Den norsk-lutherske kirke i Amerika. Den slo seg senere sammen, i flere omganger, med andre nordeuropeiske immigrantkirker, etter hvert som de gikk over til engelsk som kirkespråk. Evangelical Lutheran Church in America (ELCA) er USAs største lutherske kirkesamfunn.

Referanser