Departement (fransk for «område») har flere betydninger:
Et departement i Norge er en del av den utøvende makt, og har en politisk leder, en statsråd, som har knyttet til seg en eller flere statssekretærer og politiske rådgivere. Departementsråden er departementets øverste administrative leder og er ikke politisk valgt. Under seg har departementsråden ekspedisjonssjefer, avdelingsdirektører, underdirektører, og før også byråsjefer etc. Departementenes viktigste oppgaver er blant annet forberedende arbeid for regjeringen, iverksetting av vedtak, klage- og kontrollfunksjoner. Departementene har selvstendig avgjørelsesmyndighet på en del områder. Hvor mange departementer som finnes og hvilke fagfelt hvert departement har ansvar for bestemmes formelt av Kongen i statsråd, men reelt av statsministeren.
Departement er en annen betegnelse på det som internasjonalt – samt i eldre norsk språkbruk – også betegnes ministerium. Statsråder i Norge kalles for ministre.
I Sverige er den utøvende makt inndelt i departementer. I Danmark er departement den administrative delen av et ministerium.
I USA er den sentrale forvaltningen inndelt i "departments". I Canada og Storbritannia skiller man mellom "Ministerial departments" og "Non-ministerial departments" der sistnevnte har normalt har regulerings- eller tilsyns-oppgaver og ledes av en offentlig ansatt.
Departement kan være navnet på de administrative regioner i enkelte land. Frankrike er delt i 18 regioner og 96 departementer, i tillegg kommer fem oversjøiske departementer. I Frankrike ledes hvert departement av en prefekt som er representant for sentralmyndighetene.
Eksempler på dette er: