| Dermot Pius Farrell | |||
|---|---|---|---|
| Født | 22. nov. 1954 Castletown Geoghegan | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1980–), katolsk biskop (2018–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Nasjonalitet | Irland | ||
| Våpenskjold | |||


Dermot Pius Farrell (født 22. november 1954 i Castletown Geoghegan i County Westmeath i Irland) er en irsk prelat og katolsk erkebiskop av Dublin.
Dermot Pius Farrell ble utdannet ved St. Patrick's College i Maynooth, hvor han tok sin lisensiatgrad i katolsk teologi. Den 7. juni 1980 mottok prestevielsens sakrament for bispedømmet Meath.
Han var kapellan ved bispedømmets katedral til 1985 og dro deretter til Roma for videre studier. Ved Det pavelige gregorianske universitet fikk han sin doktorgrad i dogmatikk. Etter hjemkomsten underviste han i moralteologi ved St. Patrick's College i Maynooth. Han var også visepresident fra 1993 til 1996 og deretter president for denne høyskolen til 2007.
Han ble også sokneprest i Dunboyne. Siden 2009 har han også vært generalvikar for bispedømmet Meath.
Den 3. januar 2018 utnevnte pave Frans ham til biskop av Ossory. Erkebiskopen av Dublin, Diarmuid Martin, bispeviet ham den 11. mars samme år. Medkonsekratorer var den apostoliske nuncio til Irland, erkebiskop Jude Thaddeus Okolo og biskopen av Meath, Michael Smith.
Den 29. desember 2020 utnevnte pave Frans ham til erkebiskop av Dublin, etterfølger etter erkebiskop Diarmuid Martin. Innsettelsen fant sted 2. februar året etter.
Kort etter å ha blitt utnevnt til erkebiskop av Dublin, sa Farrell til The Irish Times at han gikk inn for å åpne diakonatet for kvinner; han hevdet også å ikke være imot ordinasjon av kvinner, men fryktet at et slikt trekk kunne forårsake et skisma i den katolske kirke, slik den hadde gjort i Church of England og i Episcopal Church i USA. I det samme intervjuet ba Farrell om en mer fleksibel tilnærming til sølibat, lik den som ble vedtatt av de østlige ortodokse kirker. I 2020 sa ham om eventuelle kirkelige velsignelser av likekjønnede forbindelser at det var best å «takle disse situasjonene individuelt og pastoralt».
Hans episkopalgenealogi er: