Det moralske argumentet er ett av mange argumenter som tar sikte på å logisk bevise eksistensen av minst én gud. Det skjer i mange former, alle med det mål å støtte påstanden om at minst én gud eksisterer med henvisning til moral. Ett av motargumentene er ondskapens problem. Et annet er eksistensen av moral i samfunn som ikke har guder.
Det moralske argumentet brukes mest om guden eller gudene i de abrahamittiske religionene.
Alle former for det moralske argument begynner med premisset om moral som normgivende, ved at velfungerende mennesker skal kunne skille mellom handlinger som er riktige eller gale. I tillegg binder denne vissheten dem til bestemte forpliktelser, uansett hva som er deres personlige mål. I denne forståelse er moralske kvaliteter en form for objektivitet. Det moralsk argument forsøker således å argumentere for at det må finnes minst én gud om man skal kunne snakke fornuftig om godt og ondt, og rett og galt.
I sin mest generelle form er det moralske argument som følgende:
Den første påstanden (1) legger til grunn at dersom det ikke finnes en transendent skaper som har en hensikt eller et mål med sitt skaperverk, kan man heller ikke snakke om at ting ikke er slik de burde. Det legger også til grunn at moral forutsetter en hensikt med livet, og påstår at uten en gud vil det ikke finnes en slik endelig hensikt. Som en analogi kan man si det er noe galt med en bil dersom den ikke går, men det forutsetter at biler er lagd for å kjøre. Hvis verden ikke er lagd for noe, kan man heller ikke si at noe er galt med verden.
Den andre påstanden (2) forfektes gjerne i sammenligning med moralsk subjektivisme, hvor argumentet er at hvis moral er subjektivt kan vi ikke slå fast at en type moral er bedre enn en annen.
Innvendinger mot det moralske argument er at moralske absolutter eksisterer (eksempelvis «det er galt å drepe spedbarn for moro skyld») og er observert i alle samfunn, uansett valg eller fravær av guder (nesten alle samfunn i historien har framstilt mord som moralsk galt i de fleste situasjoner). Den moralske lov er også selvinnlysende ved det faktum at mennesker kommer med unnskyldninger for å bryte den.
Den kristne amerikanske analytiske teologen og filosofen William Lane Craig har formulert en deduktiv utgave av det moralske argument:
Denne formen tar Fjodor Dostojevskijs posisjon som uttrykt i Brødrene Karamasov: «Om det er ingen Gud, da er alt tillatt» som første premiss. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre gjorde en omvendt utgave av dette argumentet ved å gjøre ikke-eksistensen av Gud som premiss og logisk deduserte ikke-eksistensen av objektive verdier. som svar på Dostojevskijs posisjon.
En svakhet ved Det moralske argument er at moral kan endre seg over tid og kan være ulik i ulike kulturer. For eksempel sier Bibelen at menn som ligger med menn skal dø, og dette var også nedfelt i Kong Christian Vs Norske Lov av 1687, mens slik aktivitet derimot ble lovlig i Norge i 1972. Man kan da spørre seg om eksistensen av ulike moraler tilsier at Det moralske argument beviser ulike guder, eller kanskje ulike versjoner av samme gud?