Det store bilager

Utsnitt av stikk som viser opptogene på Amagertorv under Det store bilager.

Det store bilager (fra tysk Beilager) er betegnelsen på bryllupet mellom Christian IVs sønn, «den utvalgte» prins Christian og Magdalena Sibylla, som giftet seg i København 5. oktober 1634 i et storslått dobbeltbryllup med prinsens halvsøster Sophie Elisabeth; hun giftet seg med Christian von Pentz.

Ekteskapsinngåelsen mellom prins Christian og Magdalena Sibylla hadde vært planlagt i lang tid. Riksrådet hadde nærmest forlangt at kongen fikk sønnen gift. Bakgrunnen var stor misnøye med levemåten hans - alkoholmisbruk og gjeld, og ikke minst affæren med den rike, adelige enken Anne Lykke (1595-1641). I november 1626 fikk kong Christian henne arrestert og fengslet i Bohus festning i Norge, senere på Kronborg, anklaget for å ha oppholdt seg i Kolding under herredagen sommeren 1626 uten noe ærend, men i stedet ha distrahert den unge prinsen sent og tidlig med drikk og lettsindighet, og fulgt etter ham på reisene hans. Enkedronning Sophie fikk likevel sin sønn kongen til å løslate Anne Lykke i januar 1628 og gi henne datteren tilbake - mot at hun lovet å holde seg på gården sin. Lykke ble gift med en adelsmann og var gjest i prins Christians bryllup.

Etter år med kriger og tilbakeslag ønsket Christian IV å vise at Danmark stadig var en maktfaktor. Det store bilager skulle bli en politisk manifestasjon, og kom til å koste en formue, for her skulle det ikke spares på noe. For å finansiere bryllupet ble det skrevet ut ekstraskatter.

Regnskapene er bevart, også kostnadene for klærne. Noen steder nevnes «elefantpapir», ark i stort format, kanskje brukt til å tegne kjolemønster på, eller til å stive av draktene. Til slik avstiving ble brukt fiskebein («hvalbeinsstivere»), nevnt i nesten alle regnskapspostene. Også hår er nevnt; det har fungert som stopp for å få fasong på draktene. Ståltråd ble trolig brukt i krager og mansjetter. Det listes kniplinger i gull og sølv, bånd og border som listes parvis, siden to bånd ble bundet i sløyfe. På en nattkjole var det påsydd 192 sløyfer.

Det kom bryllupsgjester fra utlandet fra slutten av august til begynnelsen av oktober 1634. Amagertorv og Gammeltorv var omgjort til baner for ridderturneringer og 17 opptog med triumfvogner dekorert med allegoriske motiver. Christian IV og hans sønn brudgommen satt i ene vognen, kledd i toga og med oppvartere som holdt lansene deres. Magdalena Sibylla var datter av kurfyrsten av Sachsen, og hertugene der sørget for et overdådig opptog (Triumphus nuptialis danicus) der deltakerne var kledd i bergmannsdrakter, akkompagnert av fire trompetister. To berggeseller bar en stor klump malm; andre bar forsølvete bergmannsøkser, og ti geseller sang firstemte bergviser. Etter tidens mote ble det også oppført en ballett.

De aller første forberedelsene startet et år i forveien. Da ble Københavns slott satt i stand både ute og inne; yttermurene ble kalket; innvendig ble de beste værelsene pusset opp.

Referanser

  1. ↑ «Bilager», ordnet.dk
  2. ↑ Bøggild-Andersen, C.O.: «Anne Lykke» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 19. august 2026 fra
  3. ↑ Camilla Luise Dahl: Regnskab på klæder til de kongelige frøkener til Det store Bilager i 1634; Rigsarkivet, København: 570: Regnskaber 1559-1660. Begravelses-, bryllups- og udstyrsregnskaber. 1634-47 Prins Christian, bryllup og begravelse. 1634 Prins Christians bilager
  4. ↑ Jespersen, Leon; Briggs-Mønsted, Casper Thorhauge: «Det Store Bilager» i Lex på lex.dk. Hentet 19. august 2026 fra
  5. ↑ Bjørn Ivar Berg: «Bergverk og bergmannskultur», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok 1988 (s. 80)

Litteratur

Eksterne lenker