| De tyske kristne | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Stiftet | 1932 (Wieratal) | ||
| Land | Weimarrepublikken | ||
| Grunnlegger(e) | Siegfried Leffler, Julius Leutheuser | ||
| Flagg | |||
 | |||
| Opphørte | 1945 | ||
Tyske kristne, på tysk Deutsche Christen, forkortet DC, også Glaubensbewegung Deutsche Christen («trosbevegelsen tyske kristne») var en pseudo-religiøs, rasistisk, antisemittisk og nasjonalsosialistisk protestantisk organisasjon, opprettet av det tyske nazistpartiet NSDAP i 1932.
Organisasjonens formål i «det tredje rike» var å skape en symbiose av kristendom og nasjonalsosialistisk ideologi, en «germansk kristendom», som ledd i Gleichschaltung («ensretting») og med totalitær kontroll over alle sider ved samfunnet og den enkeltes dagligliv. Fra Deutsche Christen oppstod Deutsche Evangelische Kirche («den tyske rikskirken») som var direkte styrt av det nasjonalsosialisiske regimet med en egen «riksbiskop» (Reichsbischof), den protestantiske teologen Ludwig Müller (1883–1945). Snart tiltok kritikken mot ham. Mens den radikale fløyen i Deutsche Christen var fornøyd med den versjonen av kristendommen de fikk presentert av partiet, forventet en voksende opposisjon en sterkere distansering fra politiske føringer for folks religionsutøvelse. Mot slutten av 1933 forsøkte Müller med hjelp fra sine rådgivere å innføre et slags «riksbiskopsdiktatur». Dette gikk etter manges mening altfor langt, og denne uroen i evangeliske kretser provoserte nasjonalsosialistene. 4. januar 1934 kom Maulkorberlass («munnkurvbefalingen») som skulle gjøre slutt på kritiske røster.
Skulle Jesus ha noen plass i «germansk kristendom», måtte han passe i Hitlers ideologi og politikk, og kunne derfor ikke være jøde. Det ble i stedet lagt vekt på at han kom fra Galilea, kjent for sin blandede befolkning («hedningenes Galilea», kalte profeten Jesaja det). I 1938 skrev den svenske professoren Hugo Odeberg (1898-1973) fra universitetet i Lund en artikkel der han påpekte at Jesu morsmål var arameisk som skiller seg fra hebraisk. Odeberg hevdet at arameisk stod tysk nærmere enn hebraisk språktradisjon. Professoren var selv positiv til nasjonalsosialismen og samarbeidet med teologer fra Deutsche Christen. Odeberg viste særlig til Jesu oppgjør med fariseerne og siterte Jesu dom over dem i Johannesevangeliet 8,44: «Dere har djevelen til far.»
Men kritikken avtok ikke, og på et kirkemøte i Wuppertal dannet tre store tyske kirkesamfunn Bekjennelseskirken 31. mai 1934. Den sveitsiske teologen Karl Barth utformet «Barmen-erklæringen» som ble vedtatt: «Vi forkaster den falske lære at kirken skulle kunne overlate ånden i sitt budskap eller sin tro til de skiftende, til enhver tid herskende livssyn og politiske bevegelser» - en åpen kritikk av Deutsche Christen som gjorde nettopp dette.
SA, nazistenes gatetropper, med valgpropganda for Deutsche Christen utenfor St. Marienkirche i Berlin ved kirkerådsvalget 23. juli 1933. Valget førte til at flere protestantiske kirkesamfunn ble slått sammen i Tyskland.
Landesbischof («delstatsbiskop») Ludwig Müller, åpner en synode i Wittenberg 27. september 1933 med hitlerhilsen.
Reichsbischof («riksbiskop») Ludwig Müller i Berliner Dom 1934 taler til medlemmer i Deutsche Christen.
