| Diabroctis mimas | |||
|---|---|---|---|
Diabroctis mimas, hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Diabroctis mimas (Linnaeus, 1758) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Skarabider | ||
| Underfamilie | Gjødselgravere | ||
| Tribus | Phanaeini | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, knyttet til møkk | ||
| Utbredelse: | Neotropisk | ||
Diabroctis mimas er en bille som hører til familien skarabider (Scarabaeidae). Disse billene har larver som utvikler seg i møkk som de graver ned.
Middelsstore (16-31 millimeter), kraftige, svarte gjødselbiller med mer eller mindre markert metallisk glans, særllig på sidene. Hannene har to korte horn på hodet og et fremspring foran på pronotum, dette er mindre utviklet hos hunnene. Kroppsformen er bred og litt flat. Dekkvingene har dype lengdefurer.
Disse billene ruller møkk sammen til baller og graver dem ned, ofte ganske dypt, i bakken. Hannen og hunnen samarbeider om dette, men når gangen er ferdig og etter at de har paret seg, flyr hannen bort mens hunnen blir igjen i gangen for å ta seg av larvene som etter hvert klekkes. Hun holder møkkballene frie for rovdyr og uønsket soppvekst til larvene er fullvoksne, noe som gjerne tar flere måneder.
Arten er vidt utbredt i Sør-Amerika sør til Bolivia og Peru.
