| Dick Scobee | |||
|---|---|---|---|
| Født | Francis Richard Scobee 19. mai 1939 Cle Elum | ||
| Død | 28. jan. 1986 Cape Canaveral | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, romfarer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Arizona U.S. Air Force Test Pilot School Auburn Senior High School San Antonio College | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Æresgravlunden i Arlington | ||
| Utmerkelser | Distinguished Flying Cross Air Medal Congressional Space Medal of Honor (2004) Astronaut Hall of Fame | ||
| Våpenart | U.S. Air Force | ||
| Militær grad | oberstløytnant | ||
| Romfartskarrière | |||
| Tid i rommet | 10 060 minutt | ||
Francis Richard «Dick» Scobee var en amerikansk pilot, ingeniør og astronaut som omkom i Challenger-ulykken i 1986.
Scobee hadde en bachelorgrad innen Aerospace gjennom Universitetet i Arizona og tjenestegjorde som pilot under Vietnamkrigen.
Han fullførte seleksjonsprogrammet til NASA i januar 1978, og fullførte treningen som ventet i august 1979. Mens han ventet på sin første tur i rommet, tjenestegjorde han som instruktør på Boeing 747 transportflyet som transporterte romfergene.
Han var pilot på
– STS-41-C-oppskytingen, som vellykket satte en satellitt i bane og gjennomførte reparasjoner av en annen.
Scobee var en erfaren astronaut og ble utnevnt til kaptein for oppskyting
– STS-51-L (også kjent som Challenger ulykken). Oppdraget skulle utplassere en satellitt som skulle undersøke den ventende Halleys komet, og for å åpne Lærer i verdensrommet-prosjektet.
Oppskytingen ble utsatt flere ganger på grunn av dårlig vær og tekniske feil. Under oppskyting sviktet to o-ringer i hjelpemotorene 73 sekunder inn i oppskytingen. Dette resulterte i en eksplosjon som tok liv av hele besetningen på seks.
