| Dicranthus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Dicranthus Motschulsky, 1845 | |||
| Populærnavn | |||
| vannsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | ferskvann, på planter | ||
| Utbredelse | Europa | ||
| Inndelt i | |||
Dicranthus er en slekt av biller som lever på vannplanter. De kan ikke svømme, men krabber omkring på vegetasjonen.
Små til middelsstore (4-8 millimeter) snutebiller. Kroppen er forholdsvis kort og hvelvet, oversiden er mer eller mindre kledt med skjell. På farge er de vanligvis brunlige eller svarte. Snuten er middels lang, og antennene er festet nær spissen av denne. Antennene er forholdsvis korte, antenneskaftet (det lange, første antenneleddet) er kølleformet, antenneklubben (som består av de tre ytterste leddene) er tilspisset ytterst. Pronotum rektangulært med mørle lengdestriper. Dekkvingene har lyse, opphøyde ribber, ender i en pigg og har en skarp lengderibbe på sidene som ender i en butt pigg litt foran spissen. Beina er kraftige, leggene (tibiae) er krumme, i spissen med en kraftig, innoverrettet pigg som hjelper dem å holde seg fast i vegetasjonen.
Vannsnutebillene er en av de ganske få gruppene innen infraordenen Cucujiformia som lever i vann. Som alle snutebiller er de planteetere, og larvene lever inne i stenglene til forskjellige vannplanter. De to artene lever henholdsvis på takrør (Phragmites australis) og kjempesøtgress (Glyceria maxima).
Slekten er utbredt i Europa nord til det sørligste Sverige.