| Blodets bånd | |||
|---|---|---|---|
| orig. Die bleierne Zeit | |||
Generell informasjon | |||
| Genre | Drama | ||
| Utgivelsesår | 1981 | ||
| Nasjonalitet | Vest-Tyskland | ||
| Varighet | 106 min. | ||
| Språk | Tysk | ||
Bak kamera | |||
| Regi | Margarethe von Trotta | ||
| Manus | Margarethe von Trotta | ||
| Tema | Søskenforhold, Christiane Ensslin, Vergangenheitsbewältigung, feminisme, aktivisme, venstreekstremisme | ||
| Produsent(er) | Eberhard Junkersdorf | ||
| Musikk | Nicolas Economou | ||
| Foto | Franz Rath | ||
| Klipp | Dagmar Hirtz | ||
Foran kamera | |||
| Medvirkende | Jutta Lampe, Barbara Sukowa, Rüdiger Vogler, Julia Biedermann, Doris Schade, Vérénice Rudolph, Luc Bondy, Franz Rudnick, Rolf Schult, Anton Rattinger, Hannelore Minkus, Felix Moeller | ||
Annen informasjon | |||
| Farve/s.hv | Farger | ||
| Premiere(r) |
| ||
Utmerkelser | |||
| Utmerkelser | Gulløven (1981) | ||
Eksterne lenker | |||
| IMDb
| |||
Blodets bånd (originaltittel: Die bleierne Zeit) er en tysk dramafilm fra 1981 regissert av Margarethe von Trotta.
Filmen handler om prestedøtrene Marianne og Juliane som begge kjemper for endringer i samfunnet, men velger svært forskjellige veier. Den bygger på biografien til Gudrun Ensslins storesøster. Storesøsteren var en politisk aktiv journalist og stridbar kvinnesakskvinne. Gudrun Ensslin valgte terrorismen og sluttet seg til RAF. Filmen inneholder stadig flashbacks til søstrenes barndom.
Filmen er en inntrykksfull og beklemmende beskrivelse av den politiske situasjonen i Tyskland på 1970-tallet, konfliktene i Ensslin-familien og terrorismens problemer. Den har vunnet en rekke priser, bl.a. Gulløven ved filmfestivalen og FIPRESCI-prisen på Filmfestivalen i Venezia i 1981. Hovedrolleinnehaverne Jutta Lampe («Juliane») og Barbara Sukowa («Marianne») delte på samme festival prisen for beste kvinnelig hovedrolleinnehaver.
To søstre, begge dedikert til kvinners rettigheter, kjemper for rettigheter på veldig forskjellige måter. Historien er ispedd tilbakeblikk fra søstrenes barndom. Juliane arbeider som en feministisk journalist som kjemper for en kvinnes mulighet til abort. Men Marianne forplikter seg til en voldelig revolusjonær terrorgruppe. Marianne hadde tidligere forlatt ektemannen og barnet sitt. Men ektemannen hennes sier at hun må ta vare på sønnen deres Jan, fordi han må forlate landet på grunn av forretninger. Hun mener at hun ikke har tid til å ta seg av sønnen deres. Mannen lover å komme tilbake senere, men begår i stedet selvmord og etterlater Jan uten noen verge.
Marianne møter Juliane for å diskutere deres politiske synspunkter, og oppfordre henne til å bli med i bevegelsen. Juliane forteller henne om ektemannens selvmord, og om at hun ønsker å finne et fosterhjem til Jan. Marianne ber søsteren sin om å passe på Jan. Men Juliane nekter. Søstrenes veier fortsetter å krysse hverandre, men Marianne regelmessig kommer uanmeldt inn i søsterens liv. Ved en anledning vekker Marianne henne og hennes kjæreste klokken 03:00 om natten, og går gjennom Julianes klær for å se om hun finner noen klær hun liker. Kort tid senere blir Marianne arrestert. Juliane besøker søsteren sin, men en vakt informerer henne om at Marianne nekter å møte henne.
Kjæresten til Juliane foreslår at hun skriver til søsteren sin, og forteller hvordan hun har det. Juliane blir så besatt av søsteren sin og problemene hennes, at hennes egne forhold begynner å falle sammen. Kjæresten hennes foreslår at de reiser på ferie sammen. På ferie ser de Marianne på TV-nyhetene, men forstår ikke hva som har skjedd med henne på grunn av språk-barrieren. Juliane kontakter foreldrene sine, og oppdager at Marianne skal ha "begått selvmord" men Juliane forsøker å oppdage hva som virkelig skjedde. Dette ødelegger forholdet hennes til kjæresten. Juliane tror Marianne ble myrdet. Senere blir Juliane gjenforent med Jan fordi noen forsøkte å drepe Jan ved brannstiftelse, når de oppdager hvem moren hans egentlig var. Juliane tar Jan med seg hjem, men han ikke lenger noen interesse av å bo sammen med sin tante.