| Diestecopus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Diestecopus Solier, 1848 | |||
| Synonymi | |||
| Blastarnus Fairmaire, 1897 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 26 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer, mange i hus | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Diestecopus er en slekt av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Middelsstore, ovale, gjerne halvblankt brunlige skyggebiller. Kroppen er kledt med lange, oppstående hår. Dekkvingene er ovale, oftest med opphøyde lengderibber. Antennene er tynne og trådformede.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika (Angola, Namibia, Sør-Afrika, Botswana).
Inndelingen følger