| Forordningen om digitale tjenester | |||
|---|---|---|---|
| Virkeområde | Det europeiske økonomiske samarbeidsområde | ||
| Vedtatt | 19. oktober 2022 | ||
| I kraft | 17. februar 2024 | ||
| Nettside | https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX:32022R2065 | ||
| Omhandler | digital economy | ||
Forordningen om digitale tjenester (engelsk: Digital Services Act, DSA) er en forordning fra EU for å skape enhetlige europeiske ansvars- og sikkerhetsregler for digitale plattformer, tjenester og produkter. Forordningen, som trådte i kraft i 2024, er en del av en lovpakke om digitale tjenester, sammen med EUs forordning om digitale markeder (Digital Markets Act, DMA). Formålet er å sikre brukernes grunnleggende rettigheter gjennom å stille krav til de digitale tjenestene de bruker. Kravene går blant annet på innholdsmoderering, åpenhet og beskyttelse mot skadelig innhold, og blir strengere jo større tjenesten er.
De strengeste kravene stilles til platformer og søketjenester med mer enn 45 millioner månedlige brukere i EU. (Very Large Online Platforms, VLOP, og Very Large Online Search Engines, VLOSE). Disse inkluderer blant annet Facebook, TikTok, X, Temu, Amazon, Google Søk, Snapchat, Pornhub og Wikipedia.
Forordningen er (per april 2026) ikke innført i Norge. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte i juli 2025 et utkast til digitaltjenesteloven på høring, som er ment å gjennomføre forordningen i norsk rett. Regjeringen ønsker å gi Nasjonal kommunikasjonsmyndighet hovedansvar for å føre tilsyn med at reglene følges i Norge. I tillegg skal Medietilsynet, Forbrukertilsynet og Datatilsynet fungere som myndigheter innenfor sine fagområder.
Forordningen skiller mellom videreformidlingstjenester generelt, internettplatformer, så som sosiale medier, og svært store internettplatformer og søkemotorer (VLOP og VLOSE).
Internettplatformer skal motvirke spredning av ulovlig innhold og tjenester, for eksempel ved å gjøre det lett for brukere å flagge dette. Innholdsmoderering skal gjøres på en transparent måte, slik at brukere som har fått innholdet sitt fjernet, skal få hjelp til å forstå hvorfor, og ha mulighet for å klage på avgjørelsen. Det skal være mulig å skru av bruk av personaliserte innholdsanbefalinger. Markedsplasser skal gi informasjon om selgeren man kjøper fra.
Internettplatformer skal ikke vise målrettet reklame til barn og skal sette i verk tiltak som beskytter barns psykiske helse. I juli 2025 publiserte EU-kommisjonen retningslinjer som utdyper hva dette kan innebære i praksis. Funksjoner som oppmuntrer til hyppig bruk, som streaks, skal skrus av for mindreårige når de registrerer seg. Anbefalingsalgoritmene skal gi mer kontroll til brukeren og ikke anbefale skadelig innhold. Retningslinjene anbefaler videre at platformer tar i bruk løsninger for å avgjøre brukerens alder.
De strengeste kravene i forordningen er forbeholdt svært store internettplatformer og søkemotorer, som anslås å nå mer enn 10% av EU befolkning, det vil si 45 millioner månedlige brukere. Blant annet skal de ha lesbare brukervilkår og være åpne om hvordan de håndterer reklame, anbefalinger og innholdsmoderering. De skal sette i verk tiltak mot ulovlig innhold, brudd på brukernes grunnleggende rettigheter og valgmanipulering. Forskere skal ha tilgang til platformenes data for å studere hvordan de håndterer disse risikoene. Det skal finnes et åpent tilgjengelig reigster over annonsene de formidler.