Diktafon

En diktafon er en dikteringsmaskin for innspilling og avspilling av lyd. Diktafon brukes i mange yrkessammenhenger, eksempelvis blant helsepersonell, forskere, journalister, sekretærer og studenter. Ordet diktafon kommer av produktet Dictaphone, som fra 1888 ble produsert av Alexander Graham Bells selskap Volta Graphophone Company. I ettertid har produktet blitt synonymt med fabrikatet.

Historie og utvikling

Thomas Edison oppfant fonografen, den første innretningen for lydopptak i 1877. Fonografen graverte inn lyden i en sylinder kledd med tinnfolie. På Bells Dictaphone ble det i stedet benyttet sylindere av bivoks. Voksrullene var mer slitesterke enn tinnfolien. Derfor ble Bells innretning mer suksessfull enn Edisons første fonograf. Thomas Edison forsøkte imidlertid å få en større markedsandel, ved å videreutvikle produktet. Kort tid etter lanserte han sin Ediphone.

Utviklingen av diktafoner ble særlig drevet fram under 2. verdenskrig, da behovet for større kapasitet og sikrere innspilling og avspilling var stort. Det ble etter hvert tatt i bruk magnetiske bånd. I Løpet av 1980-tallet var kassett og mikro-kassett utbredt som diktafon-innretninger. Diktafonene ble etterhvert mindre og mer portable. Fra 1990-tallet ble digital datalagringsteknologi billig og tilgjengelig nok til bruk i diktafoner. I dag finnes diktafoner som små batteridrevne innretninger som lagrer lyd på mp3-filer. Mange smart-telefoner har innebygd diktafon.

Etymologi

Ordet diktafon kommer av latin - dikta (det som er diktert), og gresk – fon (lyd).

Referanser