Eksterne lenker
- (en) Dimerini hos Fauna Europaea
- Dimerini – detaljert informasjon på Wikispecies
Autoritetsdata
| Dimerini | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Dimerini Raffray, 1908 | |||
| Populærnavn | |||
| køllebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Kortvinger | ||
| Underfamilie | Køllebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 55 | ||
| Habitat | på land, ofte knyttet til maur | ||
| Utbredelse | tropiske | ||
| Inndelt i | |||
Dimerini er en gruppe av små, rødlige eller brunlige biller, der mange av artene er knyttet til maur. De ble før gjerne regnet som en egen familie, men nyere fylogenetiske undersøkelser tyder på at de bør regnes som en undergruppe av kortvinger (Staphylinidae).
Små (0,5 – 6 mm), rødaktige eller gulaktige biller, bakkroppen er mye bredere enn forkroppen. Hodet er omtrent så langt som bredt, ofte med påfallende groper eller utvekster. Fasettøynene er vanligvis små og noe utstående, hos noen arter mangler de helt. Antennene er ganske lange og kraftige, lett kølleformede. Det nest-innerste leddet er ofte mer eller mindre kuleformet og kan ha påfallende utvekster. Palpene (munnfølerne) er ofte lange med et kølleformet ytterste ledd. Brystskjoldet (pronotum) er omtrent så langt som bredt, vanligvis bredest foran midten, ofte med påfallende groper eller furer. Dekkvingene er mer eller mindre runde i omriss, med tydelige skuldre. og mye bredere enn brystskjoldet. De er vanligvis glatte og blanke, med en eller flere dype lengdefurer. De to eller tre bakerste bakkroppsleddene stikker ut bak dekkvingene. Beina er ofte forholdsvis lange og kraftige, gjerne med fortykkede lår.
De voksne billene finnes gjerne i råtnende plantemateriale, som kompost, løvstrø, under bark eller lignende. De fleste lever sannsynligvis av midd og andre små leddyr.
Gruppen er utbredt i tropene.