| Dinempheria | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Dinempheria Matile, 1979 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 7 | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Dinempheria er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).
Middelsstore, slanke og langbeinte soppmygg. Antennene er ganske tynne. Vingene er gulaktige. Vingen er påfallende smal (redusert anallobe), seks lange årer når vingekanten. De to fremste årene (R1 og R4+5) er forbundet med to skrå tverrårer som sitter et godt stykke fra hverandre. Det er en "falsk åre" (vena spuria) foran den midtre åren (M), men denne når ikke til vingekanten. Det er også to årer som ikke når kanten bak den bakerste, lange åren (CuA).
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
Slekten er utbredt i Sentral-Afrika.