| Dinomus | |||
|---|---|---|---|
Dinomus micans
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dinomus Brême, 1842 | |||
| Synonymi | |||
| Stenotrichus LeConte, 1862, Nautes Pascoe, 1866, Tarpela Bates, 1870, Biomorphus Motschulsky, 1872, Coscinoptilix Allard, 1876, Lamperos Allard, 1876, Neohelops Dajoz, 2001, Doyenellus Nabozhenko & Steiner, 2021 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 100 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer | ||
| Utbredelse | Nye verden | ||
| Inndelt i | |||
Dinomus er en slekt av skyggebiller.
Middelsstore (gjerne ca. 10 millimeter), avlange, oftest mørke skyggebiller med trådformede antenner. De ligner overflatisk på løpebiller.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale. Et karakteristisk trekk ved denne gruppen er at de gjerne spiller døde, med antennene strakt forover og bein krøllet tett inntil kroppen. Disse artene finnes gjerne på sandete steder.
Slekten er utbredt i de Nye verden (Nord- og Mellom-Amerika).
Identiteten til denne slekten har nylig blitt gjenoppdaget , dette har medført at en rekke arter tidligere ført til andre slekter nå føres hit.