Kildeløs: Denne artikkelen er fullstendig uten noen former for kilder, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.
(10. okt. 2015) |
Dispersjon kommer fra latin, dispersio, og er «en fin spredning», «fordeling» eller en «oppdeling». Begrepet kan ha flere betydninger.

Dispersjon blir brukt i optikken som betegnelse på oppsplitting av lys i forskjellige spektralfargene når det for eksempel går gjennom et prisme. Farger har ulik frekvens og bølgelengde. Lyset blir spredt i prismet på grunn av dets brytningsindeks.
Dispersjon er når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til svært små, mikroskopiske partikler eller dråper, som flyter rundt i den andre væsken. Disse er ikke sammenblandet men fint fordelt i hverandre fordi de har ulik polaritet.
I vannbaserte malinger er bindemiddelet dispergert i form av mikroskpiske kuler i vann. Bindemiddelet og vannet har ulik polaritet.
Dispergering er å finfordele et finknust uløselig fast stoff i en væske. Som å blande pigment inn i et bindemiddel for å lage maling. Pigmentet er mikroskopiske korn av et fargestoff, for å få en fin maling må disse blandes (dispergeres) jevn i bindemiddelet. Blandingen gir en homogen væske eller krem.
Innen fiberoptikk (kommunikasjon) opererer man med svært fintfølende apparater og det er mange fenomener som kan være med på å bestemme rekkevidden og anvendelsesområdet for utstyret, blant annet dispersjon. Man deler vanligvis dispersjon inn i: