Distriktslege

En distriktslege var, i Norge, en statlig ansatt lege med ansvar for behandling og forebyggende helsevern i en kommune. Distriktslegene var embetsmenn og dermed formelt utnevnt av Kongen i statsråd etter innstilling fra Helsedepartementet. Fylkeslegene var deres nærmeste overordnede.

I Norge var yrkestittelen offisiell i 148 år frem til ordningen opphørte i 1984. Ved innføringen av kommunehelsetjenesteloven ble stillingene kommunale samtidig som den nye yrkesbetegnelsen ble kommunelege.

Distriktslegeordningen i Norge

Distriktslegen var formann i helserådet og helsevesenets øverste myndighet i kommunen. Av oppgaver skulle de skulle føre tilsyn med sykehus og de fattige syke, gi ordinær legehjelp, føre dødsprotokoll og skrive medisinalmeldinger. Legen hadde boplikt i tjenestebolig.

Historisk oversikt

  • Provisoriske sunnhetskommisjoner ble opprettet, blant annet i kjøpstedene, i 1831 som følge av koleraepidemiene.
  • Distriktslegeordningen ble etablert og stillingstittelen distriktslege ble offisiell i 1836.
  • I 1848 kom en lov som påla distriktslegene å kontrollere de sinnssyke.
  • I 1856 ble distriktslegene i «spedalske distrikter» pålagt å opprette sunnhetskommisjoner og å føre tilsyn med leprapasientene. I 1860 ble ordningen utvidet til å gjelde i hele landet.
  • Søren Jaabæk foreslo i 1886 at Stortinget skulle avvikle distriktslegevesenet.
  • Systemet med amtsleger ble innført i 1912. Amtslegen, senere fylkeslegen, skulle fungere som et bindeledd mellom medisinaldirektøren og distriktslegene.
  • I 1912 mistet også distriktslegene mistet sin embetsmannstatus, men de ble fortsatt utnevnt av Kongen i statsråd frem til 1964.
  • Det ble innført kurs i hygiene for offentlige leger i 1930.
  • I 1934 ble forløperen til Offentlige legers landsforening (OLL) dannet.
  • I 1938 ble Karl Evang medisinaldirektør.
  • Kommunene fikk ansvar for å organisere legevakt i 1981. Før dette var legevakttjenesten basert på frivillige ordninger mellom legene i distriktet.
  • I 1984 ble distriktslegeordningen avviklet i Norge.

Distriktsleger i andre land

Vårdcentralen er arbeidsplassen til svenske distriktsleger. Her fra venterommet.
Foto: Calle Eklund

Sverige gikk fra en ordning med provinsiallegetjenester til distriktslegetjenester i 1972 og landet ble delt inn i distrikter med vårdcentraler som vanligvis dekket en befolkning på rundt 10 000. Svenska Distriktslekareföreningen har rundt 5 000 medlemmer.

Se også

Referanser

  1. ↑ Distriktslege i Store medisinske leksikon
  2. ↑ Regjeringens dokumentarkiv. Helse- og omsorgsdepartementet - Lov om folkehelsearbeid, 4.1 Historisk tilbakeblikk. Besøkt 7. november 2012.
  3. ↑ Regjeringens dokumentarkiv. Helse- og omsorgsdepartementet - NOU 1998:9, 5 Kommunal legevakt. Besøkt 7. november 2012.
  4. ↑ http://tidsskriftet.no/article/203254/
  5. ↑ Läkartidningen, nr. 24-25 2006: Den svenska allmänmedicinens historia[død lenke], side 2. Artikkel av Per G. Swartling, besøkt 7. november 2012 (svensk).
  6. ↑ Hjemmesiden til Svenska Distriktsläkareföreningen. Besøkt 7. november 2012.

Kilder