Diuretika (flertall av diuretikum), er såkalte vanndrivende legemidler, som øker produksjonen av urin.
Vanndrivende legemidler brukes ved en rekke tilstander hvor det er ønskelig å redusere mengden vann, eventuelt elektrolytter fra kroppen. Vanligst er behandling av hypertensjon, høyt blodtrykk. Ved nyresvikt, hvor evnen til å skille ut vann og elektrolytter, brukes ofte slyngediuretika i høye doser. En rekke tilstander med ødem, (mer væske i vevene) kan behandles med diuretika.
Diuretika virker kan virke gjennom to prinsipielle mekanismer; enten ved å øke filtrasjonen i glomerulus i nyrene, eller ved å hemme reabsorpsjon fra tubuli.
| Klassifisering av viktige diuretika og deres virkningsmekanismer | |||
|---|---|---|---|
| Gruppe | Eksempler | Mekanisme | Lokalisering |
| - | Etanol, Vann | Hemmer utskilling av vasopressin | |
| Surgjørende salter | CaCl2, NH4Cl | ||
| Arginin vasopressin reseptor 2 antagonister |
amfotericin B | Hemmer virkningen av vasopressin | Samlerørene |
| Aquaretics | Goldenrod, Juniper | Øker blodgjennomstromning i nyrene | |
| Karbon anhydrase-hemmere | acetazolamid, dorzolamid | Hemmer H+ utskillelse, øker dermed Na+ and K+ utskillelse | proksimale tubuli |
| Sløyfediuretika | bumetanid, furosemid, torsemid | Hemmer Na-K-2Cl symporter | Oppstigende (Henles) sløyfe |
| Osmotiske diuretika | glukose (særlig i ukontrollert diabetes), mannitol | Øker osmotisk diurese | proksimale tubuli, Nedgående Henles sløyfe |
| Kaliumsparende diuretika | amilorid, spironolakton, triamteren | Hemming av Na+/K+ utveksling: Spironolaktone hemmer aldosteronvirkningen, amilorid hemmer epiteliale natriumkanaler | Kortikale samlerør |
| Tiazider | bendroflumetiazid, hydroklortiazid | Hemmer Na+/Cl- reabsorpsjon | Distale tubuli |
| Xantiner | koffein, teofyllin | Hemmer reabsorpsjon av Na+, øker glomerlær filtrasjon | Tubuli, glomerulus |