| Dmanisi | |||
|---|---|---|---|
| Land | |||
| Postnummer | 1700 | ||
| Retningsnummer | 360 | ||
| Befolkning | 3 012 (2023) | ||
| Høyde o.h. | 1 171 meter | ||
| Nettside | dmanisi | ||
![]() Dmanisi 41°19′56″N 44°12′16″Ø | |||
Dmanisi (georgisk: დმანისი, historisk: Basjkitsjeti) er en bymessig bosetning og et arkeologisk område i regionen Kvemo Kartli i Georgia, omtrent 93 km sørvest for hovedstaden Tbilisi i dalen til elva Mashavera.
Byen Basjkitsjeti (fra tyrkisk basgetsjit – «viktigste vei gjennom fjellene») hadde sin storhetstid på 1100-tallet, men på 1700-tallet var den forlatt. Stedet ble befolket på nytt fra 1844 av russiske dukhoborer, en sekt forvist fra Guvernementet Taurida, og fikk det nye navnet Dmanisi (Дманиси) fra det gamle mongolske duman, som betyr «militær eller administrativ enhet».
Det har vært bosetning i området siden tidlig i bronsealderen. På 500-tallet ble Dmanisi sioni-katedralen bygd i Dmanisi av den ortodokse kirke. På 800-tallet er byen omtalt som en del av det arabiske emiratet i Tbilisi. Lokalisert langs en handelsrute med mange kulturelle påvirkninger, var Dmanisi et større handelssentrum i middelalderens Georgia. Byen ble erobret av seldsjukkene på 1080-tallet, men ble senere frigjort av de georgiske kongene David IV og Demetre I mellom årene 1123 og 1125. På 1300-tallet ble byen lagt øde av de tyrkisk-mongolske styrkene til Timur Lenk. Etter å ha blitt ødelagt på nytt av turkmenere i 1486, klarte aldri Dmanisi å gjenvinne sin storhet. Byen forfalt til å bli en lite befolket landsby på 1700-tallet.
Dmanisi er funnsted for fossiler av tidlige menneskearter kalt Dmanisi-homininene. De er datert til en alder av 1,8 millioner år, og er de eldste kjente menneskelige levninger utenfor Afrika. En rekke hodeskaller med forskjellige fysiske trekk, oppdaget ved Dmanisi mellom 1991 og 2005, førte til hypotesen om at mange antatt separate arter i slekten Homo faktisk var en enkelt underart av Homo erectus, kalt Homo erectus georgicus.