Chelipoda er en slekt av små, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.
Utseende
Små, spinkle, gjerne gråbrunlige dansefluer med smale, i spissen rundede, mønstrede vinger. Hodet er forholdsvis lite og rundet, munndelene er formet som en ganske kort og kraftig stikke/sugesnabel. Antennene er korte, det tredje leddet tilspisset, antennebørsten (arista) nokså lang. Thorax er nokså lang og smal, svakt hvelvet, med noen få, kraftige børstehår. Vingene er oftest gråaktige med lyse flekker. Beina er ganske lange og tynne. Bakkroppen er sylindrisk.
Levevis
De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger. De jakter i vegetasjonen og flyr ikke så mye. Frambeina danner et gripeorgan som gjør at de lett holder byttet fast. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Larvene lever i jorda.
Bryllupsgave
Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.
Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.
Utbredelse
Slekten er hovedsakelig holarktisk, men forekommer også i det sørlige Afrika.
↑Macquart, P.-J.-M. 1823. Monographie des insectes diptères de la famille des empides, observés dans le nord-ouest de la France. Recueil des Travaux de la Société d'Amateurs des Sciences, de l'Agriculture et des Arts de Lille 1819/1822: 137-165.
↑Melander, A. L. (1927). Diptera: Fam. Empididæ. Genera Insectorum (på engelsk og fransk). 185. Bruxelles: Louis Desmet-Verteneuil.
123456Sinclair, Bradley. J.; MacDonald, John. F. (2012). «Revision of Dolichocephala of America, north of Mexico (Diptera: Empididae: Clinocerinae)». The Canadian Entomologist. 144: 62–80. doi:10.4039/tce.2012.8.
12Drake, C. M.; Chandler, P. J. (1997). «Re-instatement of Dolichocephala oblongoguttata (Diptera, Empididae) as a valid species». Dipterists Digest. 2. 4: 74–77.
↑Costa, A. (1854). «Fragmenti di entomologia napoletana». Ann. Sci., Naples. 1: 69–91.
Kilder
Chvala, M. 1983. The Empidoidea (Diptera) of Fennoscandia and Denmark. II. Fauna Entomologica Scandinavica 12. Scandinavian Science Press, Klampenborg, Danmark.