| Dolichopeza | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dolichopeza Curtis, 1825 | |||
| Populærnavn | |||
| storstankelbein, stankelbein | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Underorden | Mygg | ||
| Familie | Storstankelbein | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 330 , 7 i Europa, én i Norge | ||
| Habitat | fuktige områder | ||
| Inndelt i | |||
Dolichopeza er en slekt av stankelbein, er storvoksne mygg som er vanlig i de fleste naturtyper i Norge.
Middelsstore, langbeinte stankelbein med smale vinger som har mange, lange årer. De er gjerne mørkt fargede, beina gjerne delvis lyse. Hodet har lang "snute" og lange palper, antennene er trådformede og litt lengre enn hodet. Thorax er avlang med dype furer, en V-formet fure på ryggen er særlig påfallende. Svingkøllene (halterene) er ganske lange. Bakkroppen er lang og sylindrisk, hunnen har et nokså langt, spisst eggleggingsrør, hannens ytre kjønnsorganer er gjerne ganske kompliserte. Disse artene er svært spinkle, også til stankelbein å være, med lange, tynne bein. Larvene er pølseformede mer litt læraktig, tykk hud.
Larvene lever på fuktige steder, gjerne mellom fuktig mose.
Slekten har en holarktisk utbredelse, de fleste av artene er nordlige.
.jpg)
Det er registrert 95 arter av storstankelbein (Tipulidae) i Norge (tall fra 2006). Listen over europeiske arter følger . Det er publisert 570 artsnavn i slekten .
