
Dolomitt er et bergartsdannende karbonat-mineral som består av kalsium magnesium karbonat (CaMg (CO3)2). Dolomitt er en metamorf sedimentær bergart. Fargen er ofte hvit, men kan inneholde grålige årer. I likhet med marmor er utgangspunktet kalkskall fra små sjødyr. Disse fantes i havet, der de sank ned og avleiret seg i flere meter tykke lag (sedimenter) på bunnen. Senere geologiske omveltninger har over tid hevet fjellene og endret den opprinnelige strukturen fra leireaktig til stein (metamorfose).
Oppmalt dolomitt leveres i sekkevis og brukes vanligvis til kalking av åkre og hager. Store mengder blir også spredt i vann og vassdrag for å dempe virkningen av sur nedbør.
Dolomitt dannes fra karbonatavsetninger ved at magnesium erstatter kalsium.
Mest sannsynlig ble mineralet dolomitt først beskrevet av Carl von Linné i 1768. I 1791 ble det beskrevet som en bergart av den franske naturforskeren og geologen Déodat Gratet de Dolomieu (1750–1801), først i bygninger i den gamle by Roma, og senere da prøver ble samlet inn i fjellene som nå er kjent som Dolomittene i nordlige Italia. Nicolas-Théodore de Saussure var den første som navnga mineralet, da etter Dolomieu, i mars 1792.
Noen steder i Norge blir dolomitt utvunnet til industrielt bruk. I Norge finnes det uttak av dolomitt på følgende steder:
(en) Dolomite – galleri av bilder, video eller lyd på Commons