Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Domain Name System (DNS) er et hierarkisk og distribuert navnesystem som brukes til å knytte domenenavn til informasjon om tjenester og datamaskiner på Internett.
DNS gjør det mulig å bruke domenenavn i stedet for numeriske IP-adresser. Når en bruker for eksempel skriver inn et domenenavn i en nettleser, blir domenenavnet slått opp av en DNS-tjener for å finne IP-adressen som er knyttet til navnet. Nettleseren kan deretter opprette forbindelse med den aktuelle tjeneren.
DNS er organisert som en distribuert database. Informasjonen er fordelt mellom et stort antall navnetjenere, og systemet er hierarkisk oppbygd.
DNS ble utviklet som en erstatning for den sentralt distribuerte filen HOSTS.TXT, som ble stadig mindre skalerbar etter hvert som Internett vokste.
Når en datamaskin trenger informasjon om et domenenavn, sendes en forespørsel til en DNS-tjener. Dersom den forespurte tjeneren ikke har informasjonen lokalt, kan den hente den fra andre navnetjenere i DNS-hierarkiet.
DNS-tjenere kan mellomlagre svar fra tidligere oppslag. Dette reduserer behovet for nye forespørsler og gjør navneoppslag raskere.
DNS er bygget for å være robust. Informasjon om et domene kan være tilgjengelig fra flere navnetjenere, slik at tjenesten kan fortsette selv om en enkelt navnetjener er utilgjengelig.
DNS kan inneholde flere typer informasjon, såkalte ressursoppføringer eller DNS-poster. De viktigste er blant annet:
Det finnes også en rekke andre typer DNS-poster.
DNS-navn er hierarkisk oppbygd. Et domenenavn består av flere nivåer, der det øverste nivået er et toppnivådomene, som .no eller .com. Under toppnivådomenet kan det finnes andre domener og underdomener.
Et DNS-oppslag kan derfor involvere flere nivåer av navnetjenere før den etterspurte informasjonen blir funnet.