| Doris Humphrey | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. okt. 1895 Oak Park | ||
| Død | 29. des. 1958 (63 år) New York | ||
| Beskjeftigelse | Danser, koreograf | ||
| Utdannet ved | Denishawn (1917–) Francis W. Parker School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Forest Home Cemetery | ||
| Utmerkelser | Guggenheim-stipendiet (1949) Capezio Dance Award (1954) | ||
Doris Humphrey (født 1895, død 1958) var en danser og koreograf fra USA. Hun hadde sin karriere i det 20-århundre, og var viktig for utviklingen av den moderne dansen. Hun blir sett på som en pioner innenfor den moderne dansen i USA.
I 1917 ble hun med i Denishawn-kompaniet i Los Angeles, og dette var etter at hun allerede hadde vært lærer i dans i flere år i Chicago. Hun ble fort en solist i kompaniet.
Hennes første store verk er Sonta Tragica, og dette ble vist frem i 1925.
Humphrey var den som startet med en «Fall and Recovery»-teknikk, og denne ble senere videreført til Limon-teknikken. Humphrey var altså en av de kvinnelige koreografene innen den moderne dansen som laget sin egen teknikk, sammen med Martha Graham.
I flere av verkene sine tematiserer Doris Humphrey politiske og sosiale problemer, for eksempel i "The New Dance Triology" fra 1935.
I 1959 utga hun også boken The Art of Making Dances.