Dorothy L. Sayers

Dorothy L. Sayers
FødtDorothy Leigh Sayers
13. juni 1893Rediger på Wikidata
Oxford
Død17. des. 1957Rediger på Wikidata (64 år)
Essex
Witham
BeskjeftigelseSkribent, oversetter, romanforfatter, dramatiker, essayist, lyriker, tekstforfatter, redaktør, novelleforfatter, filolog, librettist, French–English translator
Embete
Utdannet vedSomerville College (1912–)
Godolphin School
Christ Church Cathedral School
Ektefelle(r)Mac Fleming (1926–1950; avslutningsårsak: ektefelles død)
NasjonalitetStorbritannia
Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
GravlagtSt Anne's Church
SpråkEngelsk
Medlem avThe Detection Club
DebutOp. I (1916)
Viktige verkWhose Body?, Clouds of Witness, Unnatural Death, The Unpleasantness at the Bellona Club, Lord Peter Views the Body, Strong Poison, Five Red Herrings, Have His Carcase, Hangman's Holiday, Murder Must Advertise, The Nine Tailors, Gaudy Night, Busman's Honeymoon, In the Teeth of the Evidence, Striding Folly
Påvirket avDante Alighieri, G.K. Chesterton, Thomas Traherne, William Wordsworth, Wilkie Collins, Arthur Conan Doyle, Ronald Knox
Dorothy L. Sayers på Commons

Dorothy Leigh Sayers (født 13. juni 1893, død 17. desember 1957) var en britisk forfatter. Hun var eneste barn av Henry og Helen Sayers. Hun ble født i Oxford, der faren var prest og rektor ved katedralskolen. Da Dorothy var fire år gammel ble faren sogneprest i Bluntisham i fylket Fen, et myrlandskap i East Anglia som hun senere brukte som scene for hennes mest kjente roman The Nine Tailors. Hun oversatte også Dantes Den guddommelige komedie, en oversettelse som også brukes den dag i dag i engelskspråklige land.

Oppvekst

Hun var en intelligent og meget begavet som ung pike. Hun ble oppdratt av en guvernante til hun var 15 år gammel, og hun begynte på Gadolphin School i Salisbury. Der mottok hun et stipend til University of Oxford, hvor ble hun en av de aller første kvinnelige studentene som universitetet noen gang hadde hatt. Hun gikk ut i 1915 med de beste karakterer i blant annet fransk og middelalderlitteratur.

Karriere

Dorothy Sayers fant fort ut av det var liten bruk for kvinnelige akademikere i England, og hun begynte i stedet som tekstforfatter i et reklamebyrå hvor hun jobbet i 10 år. Det hevdes at det var hun som fant opp slagordet «Guinness is good for you».

Sayers debuterte som forfatter med kriminalromanen Whose Body? i 1923. Der møter vi også hennes detektiv Lord Peter Wimsey for første gang. Årene før den første verdenskrig skrev hun mer en 10 romaner og 20 noveller om lord Peter Wimsey, og for hver roman hun gav ut bekreftet hun sitt litterære program, å gjøre detektivfortellingene «stueren» og få de opp på et skjønnliterært nivå. Sayers skrev også et antall korte historier om Montague Egg, en vinselger som løser mysterier.

Oppbygging

I Sayers romaner og noveller er oppbyggingen nesten alltid den samme.

Fortellingen skal ta utgangspunkt i et mystisk dødsfall. Det skal være en gruppe mennesker som står den drepte nær som skal kunne være mistenkte, hatt muligheten og motiv for å drepe og skal ha hatt muligheten til å skaffe seg hjelp eller nødvendige hjelpemidler. I handlingen skal det være en detektiv enten amatørdetektiv eller politimann som på logisk vis skal oppklare mysteriet, ved å legge frem fakta som han/hun har funnet ut. Disse faktaene skal også leseren hatt sjansen til å finne ut av slik at også leseren ha den samme muligheten til å finne ut hvem som har begått mordet.

The Detection Club

I 1925 publiserte kriminalforfatter og journalist G.K. Chesterton en artikkel med tittelen How to write a Detective story. Sayers var meget begeistret for den, og hun mente at det var det meste fornuftige som var skrevet om kriminallitteratur frem til da.

En prest som også skrev krim på den tiden, pater Ronald A. Knox, sammen med forbausende mange teologer fulgte på den tiden Chesterton da han i 1929 formulerte og satt sammen krminalforfatternes «10 bud». Ett av budene formulerte at overnaturlige krefter, ukjente gifter eller uforklarige tilfeldigheter var forbudt.

Sammen med de øvrige budene var disse det teorertiske grunnlaget da de mest seriøse britiske kriminalforfatterne med Sayers i spissen dannet The Detection Club i 1929. Man kunne bare bli medlem gjennom invitasjon på grunnlag av utviste skriveferdigheter, og man måtte avlegge en ed som bygde på de «ti bud». Formålet med denne klubben var å holde kriminallitteraturen ren, og selv om klubben først og fremst er en form for selskapsklubb og ingen fagforening, er det ingen tvil om at nivået som klubben satte bidro til å høyne kvalitet på kriminallitteraturen.

Sayers var selve drivkraften i klubben, og var det så lenge hun levde. Hun var president i klubben fra 1949 til 1957.

The Detection Club eksisterer også i dag og følger fortsatt de samme prinsipper og regler som da den ble startet. Andre kriminalforfattere som har vært medlem av denne klubben er E.C. Bentley, Agatha Christie, John Dickson Carr, P.D. James og Colin Dexter.

Sayers påvirking og betydning

Selv hentet Sayers innspirasjon fra E.C. Bentley og hans mesterverk Trents siste sak (1913). Hun mente selv at denne romanen var en av kriminallitteraturens beste til da. En kan se likhetene mellom Trent og Wimsey, de er begge selvopptatte og selv om de kan ta feil en del ganger i løpet av en fortelling løser de alltid saken til slutt.

Bentley hedret også Sayers ved å parodiere hennes verk Gaudy Night (1935) med sitt eget kriminalverk Greedy Night (1939). Både Trent og Wimsey er også «gentlemen» som løser mysteriene sine ved deduksjon på samme vis som deres berømte forgjenger Sherlock Holmes.

Hennes arvtakere i dag, som har latt seg påvirke av bøkene hennes, er blant annet P.D. James med hennes inspektør ved Scotland Yard, Adam Dalgliesh som også skriver lyrikk, og den amerikanske kriminalforfatteren Elizabeth George med hennes etterforsker Thomas Lynley og hans medhjelper Barbara Havers.

Bibliografi

Bøker med Lord Peter Wimsey

Annen krim

Brevsamlinger

Essayer og faglitteratur

Dante oversettelser

Uutgitte verker

Oversettelser til norsk

Norsk tittel Utgitt Oversetter Originaltittel Utgitt
Giftmordet 1933 Ola Thommessen Strong Poison 1930
Lord Peter og «Giftpennen» 1948 Mimi Sverdrup Lunden Gaudy Night 1935
Lord Peter på Pym 1948 Mimi Sverdrup Lunden Murder Must Advertise 1933
Lord Peters sjette sans 1949 Mimi Sverdrup Lunden Unnatural Death 1927
En sky av vitner 1975 Bjørn Carling Clouds of Witness 1926
Ubehagelig episode i Bellona-klubben 1978 Per A. Hartun The Unpleasantness at the Bellona Club 1928
Dødsklokkene 2005 Rune Larsstuvold The Nine Tailors 1934

Wimsey på tv og film

Referanser

  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorothy-L-Sayers, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Dorothy_Leigh_Sayers, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Archive of Fine Arts, abART person-ID 18884, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.independent.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 950[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ muse.jhu.edu[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 3 4 5 6 Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141
  10. ↑ http://www.infoplease.com/biography/s-bios.html.
  11. ↑ BBC Programme Catalogue, BBC program-id p014k4wj, Wikidata Q4834894, https://www.bbc.co.uk/programmes
  12. ↑ Archive of Fine Arts, abART person-ID 18884, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
  13. 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118794779, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  14. ↑ http://www.beliefnet.com/columnists/christianityfortherestofus/2010/05/new-deal-spirituality.html.
  15. ↑ http://www.businessinsider.com.au/an-evolution-of-guinness-advertising-2012-3.
  16. 1 2 Colin Matthew; David Cannadine, redaktører. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 35966, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/
  17. 1 2 Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 35966[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker