| Douglas Haig The butcher of the Somme | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juni 1861 Charlotte Square | ||
| Død | 29. jan. 1928 (66 år) London Princes Gate | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, hæroffiser | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Brasenose College (1880–) Clifton College (1875–) Royal Military College, Sandhurst Edinburgh Collegiate School | ||
| Ektefelle(r) | Dorothy Maud Vivian (1905–) | ||
| Far | John Haig | ||
| Mor | Rachel Mackerras Veitch | ||
| Søsken | George Ogilvy Haig Henrietta Frances Haig | ||
| Barn | Irene Astor, Baroness Astor of Hever George Haig, 2nd Earl Haig Lady Alexandra Haig Lady Victoria Haig | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Dryburgh Abbey | ||
| Utmerkelser | 26 oppføringer
Storkorsridder av Order of the Bath
Storkorsridder av Royal Victorian Order Order of Michael the Brave, 1st class (1919) 4. klasse av Sankt Georgsordenen Kommandørridder av Den indiske imperieordenen Tistelordenen Order of Merit Médaille Interalliée 1914–1918 Médaille militaire Croix de guerre 1914–1918 Army Distinguished Service Medal Ordenen av Karađorđe-stjernen Milosja Obilitsja za khrabrost Storbånd av Paulowniablomstenes orden Rama-ordenen Frihetskorset (Estland) Den indiske imperieordenen 1914–15 Star British War Medal Storbånd av Leopoldsordenen (1916) Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Tårn- og sverdordenen Danilo Is orden Storkors av Æreslegionen Storoffiser av Æreslegionen Paulowniablomstenes orden | ||
| Troskap | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Våpenart | British Army | ||
| Militær grad | Feltmarskalk | ||
| Kommandoer | British Expeditionary Force (første verdenskrig) | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre boerkrig, Mahdistopprøret | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Douglas Haig (1861–1928) var en britisk offiser og feltmarskalk under den første verdenskrig. Han kommanderte Den britiske ekspedisjonsstyrken (BEF) fra 1915 til krigens slutt og var kjent som den britiske offiseren som hadde flest tap. På grunn av dette (2 millioner av hans menn døde under krigen) ble han gitt tilnavnet «Butcher Haig». Han var øverstkommanderende under slaget ved Somme (med de største tap i britisk historie), slaget ved Passchendaele (også kalt det tredje slaget ved Ypres) og hundredagersoffensiven i 1918.
Han var en populær offiser i årene umiddelbart etter krigen, og hans begravelse var nasjonal sørgedag. Imidlertid ble han fra 1960-årene stadig mer kritisert for sin ledelse under krigen. Alan Clarks bok The Donkeys (1961) førte til at frasen «løver ledet av esler» (tapre soldater ledet av elendige ledere) ble popularisert. Clark tilla en tysk general denne frasen, men innrømmet før sin død at han hadde løyet om dette. Fra 1980-årene har imidlertid historikere (og mange veteraner) fortsatt å prise Haigs lederskap.
Etter første verdenskrig ble Haig i 1919 tildelt den arvelige adelstittelen jarl Haig. Han ble deretter omtalt som lord Haig. Haig ble utnevnt til ridder av Tistelordenen, var storkorsridder av Order of the Bath og av Royal Victorian Order, mottok den britiske Order of Merit og var storkommandørridder av Den indiske imperieordenen.