
Drabantby er et bysamfunn utenfor selve bykjernen. Den skiller seg gjerne fra forstedene ved at den bygges mer planmessig, i større målestokk, mer konsentrert, men med offentlig kommunikasjon (ofte tunnelbane) tilknyttet moderbyen som den er avhengig av når det gjelder en rekke funksjoner.
I moderne byplanlegging anlegges ofte et bi-sentrum med tilliggende boligstrøk i periferien av en større by. Drabantbyen skal ha god forbindelse med moderbyens sentrum, dit en stor del av arbeidstakerne pendler. Drabantbyer har lokale arbeidsmuligheter i dagligvarebutikker, skoler, barnehager og andre fellesinstitusjoner. Iblant er der også også kirke, bibliotek, kino og så videre. Fellesinstitusjonene kan ligge ved en jernbanestasjon eller et T-bane- eller bussstopp.
Ordet «drabantby» ble først brukt i dansk (ca. 1920, sammen med «datterby» og «planetby»), i norsk fra 1930-årene, idet «soveby» mest ble brukt i 1950-årene.
Lambertseter syd for Oslo sentrum er blitt kalt Norges første drabantby, men flere er eldre. Lambertseter ble regulert og tegnet for OBOS av Frode Rinnan og stod ferdig i 1953, mens Etterstad ble påbegynt allerede i 1946. I 1947 ble blokkene for DNLs ansatte påbegynt langs Otto Ruges vei på Eiksmarka i Bærum, innflytningsklare i 1949. Også Keyserløkka med sine tre borettslag, der bygging startet i 1948, kan regnes som en drabantby.
I Bergen begynte man å planlegge drabantbyen Landås da Aarstad boligselskap A/S ble stiftet i november 1947 med Bergen kommune som hovedaksjonær. I februar 1949 anbefalte rådmannen at dette boligselskapet fikk «feste enkefru Rakel Brynhildsens eiendom Ny-Landås» som byggegrunn.
I 1960- og 1970-årene kom de store drabantbyene i Groruddalen, nordøst for sentrum. Men drabantbyer dannes også rundt mindre moderbyer. Gulset og Klyve i Skien er ganske store. De er bygd rundt 1970-årene. Gulset er størst, med 18 948 innbyggere. I Trondheim ble drabantbyene Saupstad, Kolstad og Flatåsen oppført på slutten av 1960-årene og begynnelsen av 1970-årene.
Et annet eksempel er blokkbebyggelsen fra slutten av 1960-årene og tidlig 1970-årene da Vallefjellet og Gullskåret på Rolvsøy, utenfor Fredrikstad ble bygget.