Dragon

Detachementet Norrlands dragoner, en svensk arméleir i Arvidsjaur.

En dragon var fra 1500-tallet en soldat som beveget seg til slagmarken til hest, men steg av for å slåss som en infanterist. En dragons hest var ikke kamptrent, så han måtte slåss til fots, i motsetning til en kavalerist, der hesten var kamptrent og kunne delta i slaget.

Fra midten av 1700-tallet ble betegnelsen brukt om soldater som kjempet til hest med «blanke våpen» (dvs. sabler) og til fots med skytevåpen. Den teknologiske utviklingen har ført til at dragoner i dag benytter seg av panservogner i form av stridsvogn eller stormpanservogn.

Dragoner i Norge

Norsk dragonuniform fra 1700-tallet bestående av rød våpenkjole med rabatter og mansjetter (justaucorps), bandolær for patrontaske og trekantet hatt i datidens europeiske militærmote.

I Norge skulle en eller flere gårder, kalt «dragonkvarter» eller «utrederkvarter», stille en rytter med hest og utrustning til kavaleritjeneste.

Fra 1768 hadde Norge fire regimenter bygd opp med dragoner: Første, Andre og Tredje Søndenfjelske dragonregiment, samt Nordenfjeldske Dragonregiment.

I Norge i moderne tid er en dragon en menig i kavaleriet. Dragoner/kavalerister bærer sort beret med grønn og gul bakplate, grønn og gul våpensnor rundt høyre arm, kalt kavalerisnor. Det er per 2026 fire avdelinger som utdanner dragoner: Panserbataljonen, Etterretningsbataljonen, Kampeskadronen og Porsanger bataljon.

Se også

Referanser

  1. 1 2 (no) «Dragon» i Store norske leksikon
  2. ↑ Torgrim Sørnes: Dødsskyggens daler; de henrettede i Norge 1759-64 (s. 14), forlaget Commentum 2020, ISBN 978824161518

Eksterne lenker