Draktspenne

Støpt draktspenne med utklipningsarbeid i forgylt sølv, antakelig fra 1500-årene. Sentralmotivet viser en engel med to barn på en månesigd, og er kanskje en symbolsk fremstilling av jomfru Maria himmelfart. Innkjøpt i 1897 fra Valle i Aust-Agder. Foto Norsk Folkemuseum / Anne-Lise Reinsfelt, NF-1897-0884.
Draktspenne fra middelalderen, drevet i sølv med skjoldformet midtparti. Innkommet fra Bygland i Aust-Agder. Lengde 7 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum NF. 1911-1517.
Kambespenne kalles denne middelalderpregede draktspennen fra Herdla i Hordaland. Den er støpt i sølv og forgylt. På midten har denne en fremstilling av Maria med barnet. Kambespenner har vært brukt på Vestlandet, og i Skåne er de brukt helt opp til vår tid. Foto Anne-Lise Reinsfelt / Norsk Folkemuseum, NF.1896-0289.

Draktspenne er en todelt spenne der en krok i den ene delen kan hektes i en ring i den andre. Draktspenner er laget i metall og ofte i sølv. De kan være støpt, klippet eller stanset ut av metallplater eller laget i filigran. Draktspenner var i bruk i folkevandringstiden. Det er funnet draktspenner i sølv fra vikingetid på Berdal Telemark. Bruk av draktspenner var mote i høymiddelalderen. De ble da helst brukt i bryståpningen på kvinnedrakten, og det kunne være flere par over hverandre.

Draktspenner har vært brukt både til kåper, jakker og som brystspenner. Det er stor variasjon i form og dekor. I Telemark ble det i andre halvdel av 1700-årene svært populært med hjerteformede draktspenner med påsatt filigrandekor, og i senere tid har disse spennene også vært brukt for å feste det vevde beltet på kvinnedrakten.

Litteratur

Referanser

  1. ↑ Fossberg (1991) s. 78.
  2. ↑ Se Berdalstil.
  3. ↑ Fossberg (1991) s. 76-80.

Se også

Eksterne lenker

Autoritetsdata