Drikkoffer

Egypt

Drikkoffer var en del av livet i oldtidens Egypt hvor det ble praktisert for å ære gudene, forfedrene, mennesker til stede og fraværende. Det er foreslått at drikkoffer oppstod i øvre del av Nildalen, og derfra spredte seg til andre regioner i Afrika.

Israel

Drikkoffer ble praktisert i oldtidens jødedom og er omtalt i Det gamle testamente, 1. Mosebok 35,14: «Jakob reiste en støtte på dette stedet, en støtte av stein. Han øste drikkoffer på den og helte olje over den.»

Hellas

Drikkoffer var en sentral del av antikkens greske religion, og en av de enkleste og mest vanlige formene for religiøs praksis. Det var en av de grunnleggende handlingene som definerte fromhet i antikkens Hellas, og datert tilbake til bronsealderen og det forhistoriske Hellas. Drikkoffer tømt på bakken var et offer til de døde i Hades og til de ktoniske guder. I Homers Odysseen, i kapittelet hvor Odyssevs besøkte de døde og underverdenen, grov han en offergrop hvor han tømte honning, vin og vann. En form for drikkoffer ble kalt for khoē (fra indoeuropeisk: *gheu-, gresk: χεῦμα, kheuma, «det som er hellet/tømt»), hvor et stort kar ble tippet over og tømt på bakken til de ktoniske guder som også kan ha mottatt spondai i betydningen «fredsavtale», et fredsoffer som avslutning på fredsforhandlingene.

I Odysseens 11. kapittel fortelles at Odyssevs' skip «kom til den dypt-flytende [elv] Okeanos som omkretser Jorden, der kimmeriernes by og land befinner seg, svøpt i tåke og skyer...Dit kom vi og la til vårt skip, og tok ut sauene, og selv gikk vi til Okeanos, til vi nådde det stedet Kirke hadde fortalt oss om. Jeg trakk mitt sverd og grov en grop, og helte inn et drikkoffer til de døde, først med melk og honning, så med søt vin, og med vann, og strødde byggmel over.» Odyssevs forsikret de døde at straks han kom hjem til Ithaka, ville han ofre sin beste kvige, og legge på alteret en haug med gaver. I tillegg skulle spåmannen Teiresias ofre en svart vær, «den fineste i flokken». Deretter tok Odyssevs sauene og skar over halsen på dem over gropen, «og det mørke blod vellet frem».

Romerriket

I antikkens romerske religion var drikkoffer en del av gudsdyrkelsen, som regel ublandet vin eller parfymert olje. Romersk kunst viser at drikkoffer ble utført ved et alter eller en offertripod. Det var den enkleste form for ofring og et fullgodt ritual. Melk var uvanlig som drikkoffer i Roma, men ble jevnlig tilbudt noen få guddommer, særskilt de med et arkaisk vesen (eldgamle guder) eller guddommer knyttet til melk, som Rumina («Hun som ernærer»), gudinne for diegivende mødre, både dyr og mennesker, og Cunina (av cuna, «vugge»), gudinnen som voktet nyfødte og spedbarnet i vuggen.