Drogheda

De eldste tider

Byen ligger i et område som inneholder en rekke arkeologiske monumenter fra den neolittiske perioden og framover, hvorav de store ganggravene til Newgrange, Knowth og Dowth sannsynligvis er de mest kjente. Tettheten av arkeologiske steder fra de forhistoriske og tidlige kristne periodene som ble avdekket i løpet av pågående utvikling, (blant annet under bygging av den nordlige motorveien eller «Drogheda-omkjøringsveien»), har vist at innlandet til Drogheda har vært et bosatt landskap i årtusener.

Byens begynnelse

Til tross for lokal tradisjon som knyttet festningen Millmount, et stort befestet kompleks som står på en høyde med oversikt over byen, til barden og druiden Amergin Glúingel, har forskeren John Bradley i en studie fra 1978 om historien og arkeologien til byen at «verken dokumentaren eller arkeologiske bevis indikerer at det var noen bosetting i byen før normannernes ankomst.» Resultatene av en rekke utgravninger, mange av dem storstilte, som ble utført innenfor området til middelalderbyen synes å bekrefte denne påstanden.

En av de eldste bygningsstrukturene i byen er en normannisk festning av typen motte-and-bailey, nå kjent som Millmount, som har utsikt over byen fra en bakkeskråning på sørbredden av Boyne og som sannsynligvis ble reist av den normanniske lord av Meath, Hugh de Lacy, en gang før 1186. Muren på østsiden av Rosemary Lane, en bakgate som går fra veien St. Laurence Street mot augustinerkirken, er den eldste steinstrukturen i Drogheda. Det ble fullført i 1234 som vestveggen til det første festningen som voktet tilgangen til det nordlige kryssingspunktet til Boyne. En senere festning, rundt 1600, kalt Laundy's Castle sto i krysset mellom West Street og Peter's Street. På Meathside var Castle of Drogheda eller The Castle of Comfort et tårnhus på sørsiden av Bull Ring. Det fungerte som et fengsel, et møtested for det irske parlamentet i 1494, og senere som en tholsel, tollbod. Det tidligste kjente charteret for byen er det som ble gitt til Drogheda-in-Meath av Walter de Lacy i 1194. På 1600-tallet ble navnet på byen også stavet «Tredagh» i tråd med den vanlige uttalen, som dokumentert av Gerard Boate i hans verk Irelands' Natural History. En gang rundt 1655 ble det stavet «Droghedagh» på et kart av William Farriland.

Drogheda var en viktig by med murer i det engelske kjerneområdet The Pale i middelalderen. Byen var ofte vertskap for møter i det irske parlamentet på den tiden. Ifølge Rosamond J. Mitchells verk John Tiptoft, Earl of Worcester (1938), var det en ekstern virkning fra Rosekrigene at jarlen av Desmond og hans to yngste sønner (fortsatt barn) ble henrettet der på Valentinsdagen (14. februar) 1468 på ordre fra John Tiptoft, 1. jarl av Worcester, visekonge (Lord Deputy), også husket som «den engelske slakter». Det kom senere fram (som hos Robert Fabyan (død 1512), at Elizabeth Woodville, dronningekonsorten, var involvert i ordrene som ble gitt. Parlamentet ble flyttet til Drogheda i 1494 og vedtok Poynings lov eller Vedtekten i Drogheda, den viktigste lovgivningen i irsk historie, et år senere. Loven slo fast at det irske parlamentet ikke kunne møtes før dets foreslåtte lovgivning var blitt godkjent både av Irlands engelske visekonge og av den engelske monarken.

Senere hendelser

Under det irske opprøret i 1641, et forsøk på statskupp fra den irske adelen, ble det utført et angrep under den andre beleiringen av Drogheda på byen fra sør, de høye murene ble brutt, og byen ble tatt av Oliver Cromwell 11. september 1649, som en del av Cromwells erobringen av Irland, og det ble åstedet for en massakre på de rojalistiske forsvarerne. Med hans egne ord etter beleiringen av Drogheda: «Da de underkastet seg, ble offiserene deres slått i hodet, og hver tiende mann av soldatene drepte og resten ble sendt til Barbados». Det store antallet krigsfanger, andre irlendere, ble med tvang sendt til Barbados og solgt som slaver.

Jarledømmet Drogheda ble opprettet i den irske adelskalenderen i 1661.

Slaget ved Boyne i 1690 skjedde omtrent kun 6 km vest for byen, ved bredden av elven Boyne, ved Oldbridge.

I 1790 ble Droghedas havnekommissærer opprettet. De forble på plass til 1997 da Drogheda Port Company, et kommersielt foretak, erstattet dem.

I 1825 ble dampskipselskapet Drogheda Steam Packet Company dannet i byen, og leverte frakttjenester til Liverpool fra 1825 til 1902, hvor det ble overtatt av jernbaneselskapet Lancashire and Yorkshire Railway.

I 1837 utgjorde befolkningen i Drogheda og området rundt på 17 365 mennesker, hvorav 15 138 bodde i selve byen.

Byens våpenskjold

Droghedas våpenskjold viser St. Laurence Gate, porten i byens forsvarsmur som ble bygget på 1200-tallet, sammen med med tre løver, og et skip som dukker opp fra hver side av porttårnet. Byens motto Deus praesidium, mercatura decus oversettes som «Gud vår styrke, handelsvarer vår ære».

Stjernen og halvmåneemblemet i våpenskjoldet er nevnt som en del av borgermesterens segl av historikeren John D'Alton (1844). I 2010 uttalte den irske presidenten Mary McAleese under en tale holdt under et offisielt besøk i Tyrkia at stjernen og halvmånen var blitt lagt til i kjølvannet av den store hungersnøden som takknemlighet for matforsyninger donert av den osmanske sultanen, som hadde ankommet til Drogheda med skip. Irsk presse påpekte raskt at denne historien var en myte, med en lokalhistoriker som kalte den «intet mindre enn rent tull». Senere bevis, blant annet et brev som ble vist på kontoret til Europakommisjonen, bekrefter imidlertid at Tyrkia kom irene til unnsetning under hungersnøden.

1900-tallet

I 1921 ble det bevarte avkuttede hodet til Oliver Plunkett, erkebiskop av Armagh som ble henrettet i London i 1681, utstilt i den katolske kirken St. Peters, hvor det fortsatt står i dag. Kirken ligger på West Street, som er hovedgaten i byen. Han ble erklært som helgen i 1975 og således ble den frøste nye irske helgen på bortimot 700 år.

I 1979 besøkte pave Johannes Paul II Drogheda som en del av hans turne i Irland. Han ankom mindre enn en måned etter IRA-attentatet mot Lord Mountbatten, fetter av dronning Elizabeth, i Mullaghmore i grevskapet Sligo. Den 29. september 1979 ankom paven til Dublin, hvor han holdt sin første messe. Deretter henvendte han seg til 300 000 mennesker i Drogheda, hvor han appellerte «på sine knær» til paramilitære for å få slutt på volden i Irland: «Nå ønsker jeg å snakke til alle menn og kvinner som er engasjert i vold. Jeg appellerer til dere, i et lidenskapelig bønnspråk. På mine knær ber jeg dere om å vende dere bort fra voldens veier og vende tilbake til fredens veier.»

2000-tallet

To tiår inn i på 2000-tallet har noe av den historiske kjernen av byen Drogheda lidd av urban tilbakegang. Noen av bygningene har stått forlatt i noen år og står i fare for å kollapse. Det var en trafikkplan fra 2006 for utvikling av fotgjengere i West Street. Det ble forkastet ved en avstemning fra de valgte rådmennene. De hadde kommet under press fra handelsmenn i området bekymret for en potensiell ytterligere nedgang i tilgjengeligheten av kunder. Men saken har kommet opp til debatt igjen.

På spørsmål peker innbyggerne i Drogheda på at en kombinasjon av dyre parkeringsplasser og høye kommersielle priser hadde en trykk og trekk-effekt på byens sentrum. Butikker ble tvunget til å stenge og samtidig brakte shoppere virksomheten sin til detaljhandelsparker som Boyne Shopping Centre på Bolton Street. En betydelig gjennomgående tilnærming til fornyelse av lokaliteten ble foreslått i Westgate Vision: A Townscape Recovery Guide. Westgate-området i Drogheda skal være gjenstand for en 10-årig regenerering av Louth County Council.