| Drosochrus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Drosochrus Erichson, 1843 | |||
| Synonymi | |||
| Helopinus Solier, 1848, Pteraulus Solier, 1848, Emyon Gerstäcker, 1854, Desertosochrus Koch, 1958 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 40 | ||
| Habitat | terrestrisk, de fleste i tørre miljøer, mange i hus | ||
| Utbredelse | Afrika | ||
| Inndelt i | |||
Drosochrus er en slekt av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Middelsstore, avlange, gjerne halvblankt mørkbrunlige skyggebiller. Dekkvingene er ovale, oftest med opphøyde lengderibber. Antennene er tynne og trådformede.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Slekten er utbredt i det sørlige Afrika (Angola, Namibia, Sør-Afrika, Mosambik, Tanzania).
Inndelingen følger