| Dvergalm | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Ulmus pumila L. | |||
| Populærnavn | |||
| dvergalm | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Almefamilien | ||
| Slekt | Ulmus | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista: | |||
LO — Lav risiko 2023 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | sletteland | ||
| Utbredelse: | Øst- og Sentral-Asia | ||
Dvergalm (Ulmus pumila) er et løvfellende eller halvveis eviggrønt tre i almefamilien.
Det blir 15–30 m høyt med en åpen krone. Barken er grå og sterkt oppsprukket. Knoppene er mørkebrune til rødbrune, og de innerste skjellene har hvite hår på kantene. Bladene er elliptiske til lansettformede, enkelttannede, 2–6,5 cm lange, 2–3,5 cm brede og er nesten symmetriske ved basis. Frukten er en samara som er 10–14 mm i diameter. Arten vokser i halvørken og sletteland i Kina, Korea, Mongolia, sørlige Sibir og Sentral-Asia.
Dvergalm er innført mange steder og finnes forvillet i USA, Canada, Mexico, Argentina og Spania. Den ble mye brukt til leplanting på den amerikanske prærien under og etter Dust Bowl-katastrofen. Den betraktes nå som en invaderende art, og det er oppdaget at den hybridiserer med innfødte arter både i Amerika og Europa. Dvergalm er svært motstandsdyktig mot almesyken.