| Dynodorcus curvidens | |||
|---|---|---|---|
 Dynodorcus curvidens hopei, hann og hunn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dynodorcus curvidens (Hope, 1840) | |||
| Synonymi | |||
| Dorcus curvidens | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Hjortebiller | ||
| Underfamilie | Lucaninae | ||
| Tribus | Dorcini | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Sørøst-Asia | ||
Dynodorcus curvidens er en stor og kraftig bille som hører til familien hjortebiller (Lucanidae) i gruppen skarabider (Scarabaeoidea).
En stor og kraftig (25-88 millimeter), halvblank, svart hjortebille. Den ligner mye på Dynodorcus antaeus men er noe mindre og slankere med spinklere kjever hos hannen. Arten er vidt utbredt og formrik. Hannens kjever (mandibler) er sterkt forstørrede, krumme, med en kraftig tann på oversiden noe innenfor midten. Det brede hodet har en grunn grop i midten. Hunnen er mye mindre og har ikke forstørrede kjever. Noen former har antydning til punktrader på dekkvingene.
Larvene utvikler seg i morken ved, utviklingen tar gjerne flere år. Hos denne arten legger hunnene egg i nokså harde, døde stammer ved hvitråte. De voksne billene er aktive flygere, hannene kjemper om hunnene ved hjelp av de forstørrede kjevene. Arten er populær som oppdrettsdyr, særlig i Japan, og er regnet som forholdsvis enkel å avle opp i fangenskap
Arten er utbredt fra det nordøstlige India i vest til Ny-Guinea i øst. Den blir gjerne delt opp i mange underarter, noen av disse blir ofte regnet som egne arter.
I de nyeste inndelingene blir arten vanligvis plassert i slekten Dorcus.
